# 247
Cambridge, Trinity College B.14.39 (323), hand B: fols. 20r-25r, 26r-27ra, 27v, 34r, 35r-v
Date: C13b1
Location: 371 237 N
Olde a(n)t yonge ipreit ou. oure folies for-to lete.
þenchet on god þat yef ou wit. oure su(n)nes to bete.
here imai tellen ou. wid wordes feire a(n)t swete.
þe vie of one meidan. was hoten maregrete.
Hire fader was a patriac. as ic ou tellen may.
in auntioge wif e ches. i þe false lay.
deue godes a(n)t dou(m)be. he seruede nist a(n)t day.
so deden mony oþere. þat singet weilawey.
Teodosius was is nome. on c(r)ist ne leuede he noust.
he leuede on þe false godes. þat weren wid honden wroust.
þo þat child sculde c(r)istine ben. it com him wel i(n)þoust.
e bed wen it were ibore. to deþe it were ibroust.
þe moder was an heþene wif. þat hire to wyman bere.
Þo þat child ibore was. nolde ho hit fur-fare.
ho sende hit in-to asye. wid messagers ful yare.
to anorice þat hire wiste. a(n)t sette hire to lore.
Þe norice þat hire wiste. children a heuede seuene.
þe eisteþe was maregrete. cristes may of heuene.
tales ho am tolde. ful feire and ful euene.
wou ho þoleden martirdom. sein laurence a(n)t sei(n)te steuene.
Þe norice hire fedde. wid wel muchele wnne.
alle loueden hire. in þe toun þer ho was inne.
ho toc hire to ih(es)u c(r)ist. a(n)t leuede al hire cu(n)ne.
þo ho couþe of wisedom. ho hatede muche su(n)ne.
Sone-so þe maidan was. of þrettene wint(er) elde.
ho wiste hire norice scep. daies iþe felde.
ir felawes þat hire biseten. ful yerne hire bi-hulde.
wou ho makede ir bone. to ih(es)u þat al mai welde.
Olibrius was lou(er)d. ase þe boc us tellet.
he haued auntioge. to yeuen a(n)t to selle.
he seruede nist a(n)t day. fendes in helle.
alle þat leueden on ih(es)u c(r)ist. e heiste hem aquelle.
From asie to auntioge. bet miles tene-a(n)t-fiue.
for-to slen c(r)istene men. he hiede him biliue.
e sei maidan maregrete. scep bi-foren hire driue.
sone wolde þe sarezin. habben hire to wiue.
He saide to is seriauns. amaidan ic isee.
faret su(m)me of myne men. a(n)t facchet hire to me.
bi my lay yef ho is boren. of cu(n)raden free.
of al hire cu(n)ne. best scal hire bee.
And for ir feirnesse. þau ho bee comen of þrelle.
hire wedlac. ne scal ho nout lesen alle.
ful wel ic scal ir cloþen. wid ciclatou(n) a(n)t pelle.
ho scal be my leuemon. so me hire scal calle.
Þe sergau(n)z eden ase he am bed. to meidan maregrete.
asa wiste ir norice scep. nout fer from þe strete.
sone muchel a hire boden. a(n)t more ahire bi-hete.
þe trouþe of hire herte. nolde ho nout fur-lete.
Þe sergau(n)z deden ar ernde. feire a(n)t fele siþe.
meidan .Ma(r)ᵹ(arete). nulle we nout mitte fike.
olibrius is lou(er)d. of au(n)tioge þe riche.
he wilhet þe to wiue. wel it may þe like.
Maidan .Ma(r)ᵹ(arete). brist so eni leme.
sone ham onswerede. wid wel milde steuene.
ic abbe iyeuen. my maidan-hod. ih(es)u c(r)ist of heuene.
he me wite to-day. for is nomen seuene.
Ih(es)u c(r)ist mi lou(er)d. þat deet þolede for us alle.
þe heie ki(n)g of heuene. to him wol ic calle.
of mine stable herte. ne lete ir neuer at-falle.
ne lete neuere my bodi. to-dai in su(n)ne falle.
Ih(es)u c(r)ist mi lou(er)d. to þe ic wile me yelde.
þou neuedest bi-gu(n)ne. ne neu(er) neuedest ende.
yef þi wille were. þe holi gost þou me sende.
þat from þe saresinz. i miste me defende.
Al my cun ifur-sake. to þe niþe cne.
ih(es)u c(r)ist mi lou(er)d. to þe itake me.
for þi loue here. martir wolli bee.
þes hou(n)des habbet me bi-set. ne mai ic henne fle.
Þe sergau(n)z ayein eden. a(n)t seiden here sawe.
of alle þine miste. ne yeued ho word an hawe.
of al þat we saiden. al ir þu(n)chet plawe.
ho leued on ih(es)u c(r)ist. to warau(n)t ho him drawet.
Þenne spec olibrius. awarie him so(n)ne a(n)t mone.
of alle mine sergau(n)s. gode nabbi none.
bringet hire bi-fore me. ic turne hir mod ful sone.
ho scal leuen o mine godes. er halfuey to none.
Þe sergau(n)z ayein eden. a(n)t cu(n)nen hire imete.
ho leiden honden hire upon. a(n)t ledden ir to þe strete.
ho com bi-forn olibrius. a(n)t he hire con grete.
he askede wat ir nome was. ho seide maregrete.
Meidan .Ma(r)ᵹ(arete). my leuemon þou scal bee.
a(n)t habben þe to wive. yef þou art of cu(n)ne fre.
yef þou art of þrelles. ic yeue þe gold a(n)t fee.
þou scalt be my leuemon. so longe so it bee.
Þe maidan him onswerede. swiþe feire anon.
c(r)istine wiman ic am. iheuen of þe fonston.
ih(es)u c(r)ist my lou(er)d. to him ic wille gon.
i nule leten is loue. for oþer neuer on.
leuestou on ih(es)u c(r)ist. men deden him orode.
yef þou leuest þat e leuet. ic holde þe for wode.
of is side orn adoun. þe wat(er) a(n)t te blode.
þe croune was of þornes. þat on is heued stode.
Þe meidan him onswerede. ase þe angel hire kende.
ye deden him on rode. al c(r)istine folc tamende.
a(n)t seþen in-to helle. þe holi gost he sende.
to alesen c(r)istine men. a(n)t þider þou scalt wende.
Þo isei þe saresin. þat him ues no bot.
to striuen wid þat meidan. hir herte was so god.
he bed þat ho bou(n)den. hire. boþen hond a(n)t fot.
A(n)t depe in-to p(r)isun don. turnen e wolde ir med.
Meidan .Ma(r)ᵹ(arete). one nist in prisun lai.
ho com bi-forn olibrius. on þat oþer dai.
meidan Ma(re)ᵹ(rete). lef up-on my lai.
a(n)t ih(es)u þat tou leuest on. þou do him al awei.
Lef on me a(n)t be my wif. ful wel þe mai spede.
au(n)tioge a(n)t asie. scaltou han to mede.
ciclatou(n) a(n)t purple pal. scaltou haue to wede.
wid alle þe metes of my lond. ful wel iscal þe fede.
Alle þine redes. ido ut-of my þoust.
a(n)t take me to ih(es)u c(r)ist. þat me haued iwroust.
for he al þis middelerd. makede of rist noust.
a(n)t seþen mid is swete fleisc. of helle he us boust.
Þenne spec olibrius. nou it scal ben sene
up-on wam þou leuest. a(n)t wi þou art so kene.
honget ir up bi þe fet. hire lou(er)d to tene
wid scourges betet hire fleisc. þat ho ir deet wene.
Þe sergau(n)z deden þat he bed. on hire gu(n)ne striue.
wid swopen a(n)t wid scourges. boþe ful riue.
þe blod ron of hire fleisc. wnder-liche swiþe.
alle ho wenden. þat broust awere of liue.
Þo spec olibrius. bi hire þer he stod.
meidan .Ma(re)ᵹ(rete). is þis pine god.
lef nou on my godes. a(n)t sone we(n)d ti mod.
haue m(er)ci of þi fleisc. me spillet þi blod.
Ih(es)u c(r)ist my lou(er)d. was born ine bedlehem.
on þe holi meidan. he sende list a(n)t glem.
þou dest ase techet. satanas þin em.
me þenchet þes pine swete. so eni milc-rem.
Þo spec olibrius. nauet ho none care.
of al þilke pine. al ir þunchet plawe.
wid oure scarpe nailes. ir hude al to-drawe.
ase clene from þe fleisc. so hou(n)d it hede ignawe.
Þe sergaunz deden so. to hire gonnen go.
al þet fel from þe fleisc. gunnen ho to flo.
al þet blod þat in hire was out it ede þo.
al þis ho þolede. a(n)t oþere pinen mo.
Su(m)me þat ter stoden. ar herte was ful sore.
for hire wite fleisc. a(n)t for ir yelewe here.
maidan .Ma(re)ᵹ(rete). of þe we habbet care.
lef on him a(n)t be is wif. ne þoele þou so na(m)more.
Awei ye euele (con)silers. wi saide ye so.
mit swopes a(n)t mit scourges. habbe ye me flo.
ih(es)u c(r)istes angles. comet me to a(n)t fro.
al þis is my ioie. ne do ye me so wo.
Þenne spec olibrius. þis is oure pouste.
er hauedestou eyen. nou maistou nout isee.
lef on me a(n)t be my wif. ful wel irede þe.
yef þou leuest oþerweis. sclawen schaltou bee.
Þe godes þat tou leuest on. are dede ase a ston.
of my lou(er)des ioie. ne mai tellen nomon.
nou þou hauest pouste. of my fleisc a(n)t bon.
to deruen myne soule. pouste nauestou non.
Olibrius heiste. þat mai in p(r)isun don.
þe holi gost from heuene. to hire com ful son.
a(n)t þe rode in is hond. þat c(r)ist was on idon.
a(n)t scon ase briste. so sonne abouten non.
Meidan .Ma(re)ᵹ(rete). ne drede þou nowid.
þi sege is maked in heuene. bi-forn ih(es)u ful brist.
nis no tonge anerþe. ne non eyen list.
þat mai telle þe ioie. þat was maket of þe to-nist.
Meidan .Ma(re)ᵹ(rete). brist so eny leme.
iblesset wort þou to-dai. of al þat icon neme.
þe heie king of heuene. ful wel hauet herd þi steuene.
he þe sende þis crois. þine fon to aferene.
Blesset be ih(es)u c(r)ist. þat me bote sende.
a(n)t is holi angel. to me þat he wende.
fader a(n)t sone a(n)t holi gost. þat alle us mai amende.
ne lete neu(er) to-dai. myne herte wende.
Meidan .Ma(re)ᵹ(rete). lokede hire bi-side.
ho sei afoul dragu(n). ine þe hurne glide.
berninde ase fur. a(n)t goninde ful wide.
ho wert ase grene. so gres ine someres tide.
Þe fur flei of is mouþe. so leie of brenston.
ho fel to þen erþe. a(n)t q(u)akede uich bon.
he nom ir in is mouþe. a(n)t swaleu hire anon.
he barst atwo peces. felawe nauede he non.
Meidan .Ma(re)ᵹ(rete). upon þe dragun stod.
bliþe was ir herte. ioiful was ir mod.
sclawen was þe dragun. þoru þe uertu of þe rod.
blesset be ih(es)u c(r)ist. is misten is so god.
Meidan .Ma(re)ᵹ(rete). þe dragun ede fro.
ho sei anoþer deuel. þer-inne þo.
e heuede eien on is cleu. a(n)t eken on is to.
ne miste foulore þing. neu(er) on erþe go.
Ho wende to þe loþe þing. þe rode in hire hond.
þoru þe miste of ih(es)u c(r)ist. wid ir wi(m)pel ho hin bond.
ho toc him bi þe toppe. abouten ho him swong.
sette ir fot i(n) is necke. a(n)t to þen erþe wrong.
Sai me nouþe wat tou art. þou foule loþe þing.
upon wam þou bi-leuest. a(n)t wo is þi king.
a(n)t wo þe hider sende. to maken stourbing.
tel me nou swiþe. a(n)t i(n)to helle spring.
Leuedi for þe rode loue. þat is iþine honde.
hef up þi fot alutel. þat ine myn necke stonde.
muchel ic abbe iwalken. bi wat(er) a(n)t bi londe.
nas ic neu(er) ibou(n)den. in so harde bonde.
Ruffin was my broþ(er). þat tou here sclowe.
þe-wile e was aliue. e couþe su(n)nes inowe.
e dede men to su(n)ne. þere-fore we loude lowe.
a(n)t yeld here seruise. ofte mid muchele wowe.
In a dragones liche. isende him to þe.
to turne þine herte. a(n)t apaie me.
he is iborsten atwo. ibou(n)den hauestou me.
amaidain hauet us ou(er)-come(n). noust nis oure pouste.
Belsebug is my nome. ine may þe nout lie.
ne mai ic longe þolien. þe pine þat idrie.
Al ic wolde bi-swike. þat isen miste mid eie.
nabic none miste. þe nou to struye.
Wen ic wiste awif. sculde be bet of berne.
ic com þider sone. swift as an erne.
a(n)t wen i þider come. to croke fot oþ(er) arme.
a(n)t te wif ir-selue. i fonde to fur-farne.
Haue þi pais þou foule þing. þou fli into helle.
ne be þou so hardi. lengore þat tou duelle.
ibidde ih(es)u c(r)ist. þi miste þat he felle.
þou fal in-to helle. so ston deet i(n)-to welle.
Upon þet oþ(er) dai. alute bi-forn non.
olibrius heiste þe mai. ut-of prisu(n) don.
þe sergau(n)z weren snelle. a(n)t brousten hire son.
wid þe rode on hire hond. þat c(r)ist was on idon.
Þo spec olibrius. iwis e was ful wroed.
a(n)t saide to is sergau(n)z. wonder wou ho goet.
lef on me .Ma(re)ᵹ(rete). a(n)t haue mete ant cloet.
do aft(er) me a(n)t be my wif. ne be þe þi lif so loet.
Awaried worþe þine godes. þat tou leuest inne.
ho weren yare awaried. a(n)t al ful of su(n)ne.
ho beet al of helle. of satanas cu(n)ne.
wene þou wenest best to liue. to hem awollet þe winne.
Ac do nou wel a(n)t lef on him. þat made þe to mon.
fader a(n)t sone a(n)t holi gost. þat þis world bi-gon.
a(n)t let þe folewen. in holi fonston.
ase ih(es)u c(r)ist was ym-self. y þe flem iurdan.
Þenne spec olibrius. apine ic chulle kenne.
wellinde lau(m)pes. letet on hire renne.
from þe necke to þe to. scalden ir ase an henne.
bote ho turne hire mod. to deþe ye sculen ir brenne.
Þe sergau(n)z deden also. ely letten ho welle.
heie up-on ir heued. wallinde letten ho felle.
it orn on hire wite fleisc. so wat(er) det of welle.
þe holi gost ir wiste. ne misten ho hire aquelle.
Alle weren þe saresinz. so boc is writen wid enke.
to bringen hire of liue. ho gu(n)nen hem bi-þenke.
in a fet ful of wat(er). ho gunnen hire adrenche.
a(n)t bote ho turne hire mod. þer a scal adrenche.
Lou(er)d yef þi wille is. awat(er) ic isee.
þrin ic chulle deien. for þe loue of þe.
þet fet bi-gon to bersten. þet folc bi-gon to fle.
þe engel ir nom of þe wat(er). þat alle it misten isee.
Þer bileueden on ih(es)u c(r)ist. a-þousend-a(n)t-fiue.
Al wid-outen children. a(n)t wid-outen wiue.
to don ham to deþe. he hiede biliue.
for ho leueden on ih(es)u c(r)ist. he brouste hem of liue.
Wel sey þe sarezin. ne miste hire dere.
e clepede ford malcus. is mo(n)quellere.
he bed leden hire wid-oute toun. oþer hire bere.
a(n)t bringen hire of liue. wid swerde oþer wid spere.
Þo ho com wid-oute þe toun. þer me ir sculde sclo.
al siwede hire. þat euer miste go.
þe wind bi-gun to blowen. þe sonne wert al blo.
þet folc fel to þen erþe. ne wisten ho hire nout þo.
Ure lord sende to hire. a ful feire steuene.
a(n)t gon hire greten. ful feire a(n)t wel euene.
blessed be þou dai. mid al þat ic con nemme.
to-day þou scalt ben icrounet. biforn þe king of heuene.
Malcus herde þes wordes. he sette him acne.
meidan maregrete. þi lou(er)d hat speke wid þe.
a(n)t a-þousent angles. aboute þe isee.
spred þin hond. a(n)t nym my swerd. a(n)t haue m(er)ci of me.
Þo spec þat maidan. sei(n)te maregrete.
broþer yef þi wil is. abid alutel yete.
þe-wile i make my bone. to hym þat may bete.
bidde wat tou eu(er) wile. ic it wole gete.
Alle þat my lif. wollet heren oþer rede.
oþer for me chirche sette. mid almes-dede.
ih(es)u c(r)ist my lou(er)d. mit monscipe þou am fede.
þe heie blisse of heuene. habben ho to mede.
Alle þat habbet me aday. ine memorie.
oþer mid gode herte. iheret myne vie.
ih(es)u c(r)ist my lou(er)d. sone seinte marie.
haue m(er)ci of þe soules. leie wer þe bones lye.
Ih(es)u c(r)ist my lou(er)d. wen wimon bet scal be.
iher hire bone. yef ho clepet to me.
deliure hire myd menske. for þe loue of þe tre.
þat tou dedest þi bodi on. to maken us alle fre.
Þo spec ure lou(er)d. sei(n)te marie sone.
bi heuene bi erþe. bi sonne bi mone.
maidan .Ma(re)ᵹ(rete) i. cuiþe þe þi bone.
cum in-to þe ioie. þer þou scalt eu(er) wone
Maidan .Ma(re)ᵹ(rete). ir bone hauede þenne.
malc(us) smit of myn heued. fur-yeuen is þe þe su(n)ne.
þat ne dude ic nout. for al þis worldes wnne.
þi lou(er)d haet i-gret te. þat tou leuest inne.
Bote þou do ase ibidde. ne scalt tou neu(er) haue.
þe ioie þat is in heuene. ne lif boute care.
malcus þis iherdes. is swerd e gon out-drawe.
smot of hire heued. þat was hore lawe.
Micael a(n)t gabriel. a(n)t raffael here fere.
cherubin a(n)t serafin. a-þousend þer were.
mit tapres a(n)t mit sensers. to heuene he ir bere.
to hore lou(er)des blisse. ho was ym lef a(n)t dere.
Theodius þe clerc. he wrot hire vie.
hire norice þat hire wiste. iþe toune of asie.
ho ir þider beren. mid gode memorie.
a(n)t makeden an chirche. a(n)t þri(n)ne maden hire to lie.
Alle þat seke weren. a(n)t þider wolde go.
hore hele haueden. are a heden ir fro.
þe heie king of heuene. lef us to don so.
þat we habben þe blisse. þat lest eu(er) a(n)t .oo.
Of þe swete meidan. þis is hire vie.
þe twenteuþe dai is hire. i(n) þe time of iulie.
ih(es)u c(r)ist þat was born. of seinte marie.
for sei(n)te maregrete loue. of us haue m(er)cie.
Lou(er)d c(r)ist þou hauest us boust. þou madest al þis world of noust.
we biddet þe wid word a(n)t þoust (con)seil a(n)t red. þat oure so(u)le
ne be fur-lore for no qued.
kau(n)t il est chaud . a u(us) n(us) deuu(m) oblig(er) sire an haut .(} Lou(er)d c(r)ist as þou art ki(n)g. fad(er) a(n)t sone of alle þi(n)g. þou yef us alle god endeng a(n)t ti loue. þat we mote(n) to þi blisse alle com~. charite
par am(ur) . ke n(us) ne seu(m) acumbre nuyt ne iour .)} Ibou(n)den e was to a piler. a(n)t al to-torn was is her. sire m(er)ci p(ar) charite fur godes loue. milde bet þi swete cheres marie sone. Deet he þolede up-on þe tre a(n)t wnden boþen two a(n)t þre.
to saue þo-þat hise ben a(n)t hider ben come(n). ih(es)u þi
blisse us bi-see for þi swete moder loue..
Seinte mari moder milde feirest flour of eni
felde þorou ih(es)u c(r)ist þou were wid childe.
þou bri(n)g me of my þoustes wilde. þat maket me to
deþe tee.
Mi þonnc is wilde as is þe ro ho werchet me ful
ful muchel wo bote-yef he wole me wende
fro. ic wene myn h(er)te breket atwo ic am icaist. bo day
a(n)t naist.
Ih(es)u þorou þi muchele mist þe holi gost i(n) marie
list. for-þi he is icleped ur drist. ih(es)u bri(n)g my þoust
irist. þat it be stable. a(n)t nout chau(n)gable.
Ih(es)u c(r)ist þou art on loft heuene a(n)t erþe þou
hauest iwroust. monkun wid þi bodi
aboust. þou noldest lesen hym for noust a(n)t yeue þi blod
þat was so god.
Swete leuedi flour of alle þou be myn help þat
i ne falle mildest q(ue)ne a(n)t best icorn. nist a(n)t
day þou be me forn yef me grace to see þi fase.
Þat iþorou þi swete bene mot leuen al þis
worldes tene a(n)t to þe leuedi mot itake a(n)t myne
su(n)nes al fur-sake þat ine misse. of þine blisse..
For on þat is so feir a(n)t brist. bristore þen þe dai-is
list. icrie þe g(r)ace of þe. leuedi p(re)ie þi sone for me.
þat imote come to þe maria. Leuedi best of alle þi(n)g. þou bere ih(es)u heuene ki(n)g. of alle þou berest þat
p(r)is. heie que(n) i(n) parais. moder milde a(n)t maidan ec. In car
(con)sail þou art best. to alle weri þou art rest.
bi-hold tou hi(m) wid milde mod. þat for us alle scedde is blod. bidde
we moten come to hi(m). Al þe world it wes fur-lorn. þoru eua
to-forn-þat ih(es)u was iborn. þorou aue e we(n)de awei
þe þest(r)i nist a(n)t com þe dai. þe welle sp(r)inget out-of þe
Vuel þou wost he is þi sone. he nul nout werne
þe þi bone. so god a(n)t so mild e is. he bri(n)get us alle
i(n)-to is blis. he hauet idut. þe foule put. '(v . gaudia .('} Sei(n)te marie leuedi brist.
mod(er) þov art of muchel mist.
q(ue)ne i(n) heuene of feire ble
gabriel to þe he liste.
þe he brovste al wid riste.
þe(n) holi gost to liste(n) i(n) þe.
godes word ful wel þov cnewe.
ful mildeliche þ(er)-to þov bewe.
a(n)t saidest so it mote be
þi þonc was studeuast a(n)t trewe.
for þe ioye þat to was newe.
leuedi þov haue m(er)ci of me
sei(n)te marie mod(er) milde.
þi fad(er) bi-com to one childe.
suc ioye ne scal neu(er)-eft be
þe stro(n)ge fend þat was so wilde.
godes hondiwerc he spilde.
for on appel of þe tre.
leuedi mon þov brovtest bote.
þe stro(n)ge fend an-vnd(er) fote.
þo þi sone was bore(n) of þe
for þe ioye þat þo was swote.
leuedi ye(m)me g(r)ace þat i mote.
wid al mine miste louie(n) þe.
sei(n)te marie q(ue)ne i(n) londe
godes mod(er) a(n)t godes sonde.
þat te sculde be(n) so wo.
iewes hede(n) þi sone an ho(n)de.
'iudas soldin he(m) to honde.
on þe rode heo go(n)ne(n) hi(m) slo.
þe þridde dai he ros to liue.
leuedi ofte were þov bliþe.
ac neu(er) so þov were þo
leuedi for þe(n)-ilke siþe.
þat tov were of þi sone bliþe.
al mi su(n)nes þov do me fro
sei(n)te marie maydan a(n)t mere.
so lengore o so bet(er)e þov were.
þov here he(m) alle þat clepet þe to.
In muchele blisse þat tov were.
þo þi(n)ne swete sone ibere.
iseie hi(m) i(n)to heuene sten.
esit arist as vre drist.
a(n)t weldet al as hit is rist.
we mowen ihere(n) a(n)t isen.
leuedi for þi muchele miste.
þe swete blisse of heuene briste.
sei(n)te marie hernde me.
þe fifte ioie is feirest i(n) wede.
þo þov i(n)to heuene trede.
to hi(m) þat was of þe iborn
nov þov art i(n) heuene q(ue)ne.
mit tine sone brist a(n)t scene.
al folc þe heret þer-fore.
þer is ioie a(n)t eke blisse.
þat eu(er) last wid-ovte misse.
a(n)t þer þov art q(ue)ne icorn.
leuedi tuet (is) (from) af (tuter) "(protect)" ƿ(ith) (the) (sense) (su)ᵹᵹ(este)ð, (for) (another)} þov me mi bene
for þe ioie þat eu(er) is newe.
þov let me neu(er) be fur-lorn.
yc ou rede ye sitten stille
⁊ herknet wel wid gode wille
of godes wordes ⁊ is werkes
boþe þis lewede a(n)t þis clerkes
for godes children wollet scechen eu(er) to heren of godes spechen
alle þat leued on god-almitte
godes word hit scal hem litte
a(n)t bringen hem to heuenric blisse
þ(er) he sculen haue ioye a(n)t lisse
launt(er)ne hit is to monnes fote
a(n)t of sunnes hit deyd-bote
a(n)t yet ic wille ou sigge more
alle þat heret godes lore
a(n)t witet hit wel in stable þout
he wort him leyf þat al hat wrout
a(n)t edi scal euere boe
ase me may i(n) þe boc ysoe
eu(er)huych mon þat hauet his mu(n)de
godes word he clepet his cuynde
for so þe bred fed fleys a(n)t blod
also his word is soule fod
huyc mon þat is godes foster
þ(er)to sigge a
a(n)t an þ(er)-to
þat ic is wordes mowe scewe so
þat hit boe god-almytte iqueme
a(n)t þe deuel henne to fleme
þe mon þa wole rist-wis boe
Sittit stille ant he may soe
wou god wole for þe gode do
þat gode hope hauet him to
it was aki(n)g bi olde dawene
þat wel leuede on godes lawe
him he louede suyþe wel
þat he yeld him hym huyc-adel
þat he bad he dede him sone
ant þorou se nicholas bone
yf ye wollet stille ben
i(n) þis pleye ye mowen isen
þis mon hauede lond ⁊ lede
a(n)t alle þe me(n) þat heuede(n) nede
at him hoe mistin habbe froure
ne hatede noþi(n)g godes poure
Su(m) mon is riche ⁊ gederit þi(n)g
a(n)t wit hit to is endeing
Suyc richesse p(re)yse ic nout
for hoe boet in a sori þout
hoe louet hore moker ⁊ hore lif
al ase þe bonde det his wif
hoe loued to muchel here catel
ne dorren hoe tame(n) hit neu(er) adel
hem-seluen nabbet þ(er)-of no god
ac pinet hem boþe fleis a(n)t blod
god hoe gederet to oþ(er) me(n)
þat lutel þong scal cu(n)nen hem
a(n)t eke hoe neten wat hoe bet
for nout of hem hoe ne seet
such amo(n) þat is riche
he is to þe nasse iliche
þe asse is p(r)iked corn to geten
a(n)t þau ne scal hoe þrof nout hete(n)
þau hoe scule þ(er)fore suete
þe grete schaf (of) (the) ᵹ(rain): (see) med (s).̆. (chaf) ((n).) (un)ð(er) 2. (a). "g(reat) (chaff)" (ma)þ (perhaps) (refer) (therefore) (to) (the) (cut) (stra)ƿ ((also) (calle)ð (chaff)), ƿ(hich) ƿ(as) (commonl)þ (use)ð (for) (animal) (fo)ðð(er): (see) med (s).̆. (chaf) ((n).) (un)ð(er) 1 ((a)).=} scal ben hir mete
yet he is liche to amon
þat dropesie is fallen on
þau me yife him nourist dri(n)ke
eft he mai ase him þunket
also fart þe coueytous
þe more he hauet i(n) is hous
þe more he þe(n)chet to wi(n)nen eu(er)e
so-þat suike(n) n(u)l he neu(er)e
of sucche riche speket þe boc
wer-of Daui þe wordes toc
a(n)t seiid þat he(m) is sclep op-on
þat hore catel leued op-on
a(n)t habbet al þis worldes þi(n)g
he bet y-nome wid sclepi(n)g
wile mo(n) sclepet he nis nout
for he hauet loren al his þout
so þe herte of þis riche mon
awei from god is al idon
ytur(n)d a is to his catel
a(n)t þat þe boc us scewet wel
þer þe riche sit i(n) is sete
of god ne taket he none gete
of god ne þe(n)ket he noþi(n)g þ(er)
for we fi(n)det iþe sauter
yet þ(er) is anoþ(er) þi(n)g
mo(n) ne may nout i(n) sclepi(n)g
lernen sterien ne werkes don
þe-wile þe sclep is hi(m) up-on
on þisse manere sclepet þe riche
a(n)t þe false godes iliche
þat saresines bi-leuet op-on
a(n)t wenet þat hit be wel idon
ha wenet þa>t> hoe godes ben
a(n)t bet ymages imaket of tre
wid honden werc ne dot hoe no(n)
ne on hoere fet ne mowe(n) hoe go(n)
So det þe riche þat boc of rad
from gode dede hoe bet ilad
a(n)t leuere werkes ha wollet don
of hem speket salomon
leue frend þenket wel
wid wro(n)ge ofte mo(n) winnet catel
betere is lutel wid riste igete
þene wid wro(n)ge muchel imete(n)
yef-þat þou wolt riche ben
yef for him þat yas hit þe
t(re)ssur of heuene þou scalt habbe
þat eu(er) wole lasten a(n)t nomo(n) gabbe
he is celi þat hit getet
þ(er) þef ne comet ne worm hit etet
cloþe>s> he makede for þe colde
þat ye ov schulde(n) v(n)der folde
a(n)t yeue þe poure of oure brede
þe soule hit fi(n)t we(n) ye bed dede
yeuet on ye fi(n)det tuo
for þe boc us scewed so
þat lutel sowet lutel repet
ase i(n) þe boc þa apostel speket
riche þat habbet þit catel kep
from gode dedes hoe habbet isclep
no god ne deden he i(n) þe londe
a(n)t þat hoe sculen habbe(n) an ho(n)de
for nabbet ha nout of here dede
þat may þe wreche soule fede
he þat wole h(er) almes do
he scal m(er)ci vnder-fo
his soule scal i(n)to heuene we(n)de
a(n)t wonie þ(er) wid-outen ende
o(mn)ia s(e)c(u)la s(e)c(u)lor(um)(} Bi-þench þe wat þe wole bitiden yf
þou so dest. ar þou bigi(n)ne þat þou habbe
god endi(n)ge.
Ic chule bere to wasscen dou(n) iþe toun
þat was blac a(n)t þat was broun
Penau(n)ce is i(n) h(er)te reusi(n)ge. i(n) mouþe telli(n)ge.
i(n) edbote doinge. for-hot. ⁊ let euer s(er)wi(n)de.
þou scalt habben heuene at þin endi(n)ge.
þ(er) is god þat neu(er) ne lei. þ(er) is ioye þat neu(er)
ne ageet. þ(er) is lif wid-outen deet. Sei(n)te
marie bi-sech þi sone. þat we mote(n) þid(er) com~.
Hit wes up-on a scereþorsday þat vre louerd aros.
ful milde were þe wordes he spec to iudas.
Iudas þou most to iurselem oure mete for-to bugge.
þritti platen of selu(er) þou bere up-oþi rugge.
Þou comest fer iþe brode stret fer iþe brode strete.
su(m)me of þine cunesmen þer þou meist imete.
Imette wid is soster þe swikele wimon.
iudas þou were wrþe me stende þe wid ston.
for þe false prophete þat tou bileuest upon.
Be stille leue soster þin herte þe to-breke.
wiste min louerd c(r)ist ful wel he wolde be wreke.
Iudas go þou on þe roc heie up-on þe ston.
lei þin heued in my barm slep þou þe anon.
Sone-so iudas of slepe was awake.
þritti platen of selu(er) from hym weren itake.
He drou hym-selue bi þe top þat al it lauede ablode.
þe iewes out-of iurselem awenden he were wode.
Foret hym com þe riche ieu þat heiste pilatus.
wolte sulle þilouerd þat heite iesus.
I nul sulle my louerd for nones cu(n)nes eiste.
bote hit be for þe þritti platen. þat he me bi-taiste.
Wolte sulle þilord c(r)ist. for enes cu(n)nes golde.
nay bote hit be for þe platen. þat he habben wolde.
In him com ur lord c(r)ist<} gon as is postles seten at mete.
wou sitte ye postles. a(n)t wi nule ye ete.
ic am iboust a(n)t isold. to-day for oure mete.
Vp-stod him iudas lord am i þat.
i nas neu(er) oþe stude þer me þe euel spec.
Vp him stod peter a(n)t spec wid al is miste.
þau pilatus him come wid ten-hu(n)dred cnistes.
yet ic wolde louerd for þi loue fiste.
Stille þou be peter. wel iþe icnowe.
þou wolt fursake me þrien. ar þe coc him crowe.
Wolle ye iheren of twelte day wou þe p(re)sent was ibroust.
In-to betlem þer ies(us) lay þer þre kinges him habbet isoust.
a st(er)re wiset hem þe wey suc nas neuer non iwroust.
ne werede he nouþ(er) fou ne grey þe lou(er)d þat us alle hauet iwroust.
Þre ki(n)ges seten in here þede boþen yonge men ⁊ hore.
ho iseien one st(er)re scine(n) ne seien ho neuer none more.
wel ho wisten wou hit hede wise men ⁊ witti of lore.
þat ies(us) was icomen for nede so hit was iq(u)idded yore.
Þre ki(n)ges for ho it herde(n) q(u)idden þat ies(us) wolde ibore ben.
þe time com ase hoe herdden siggen. abriste st(er)re ho gune(n) isen.
ha gu(n)nen bone for-to bidden. loc bigu(n)nen to greiþen heo.
mirre. ⁊ stor. gold þet þridde huc-on of hem brouste þe þre.
Foret þe ki(n)ges gu(n)nen iwenden þe st(er)re bi-gon for-to spri(n)ge(n).
þe on sait gold we sculen him beden so me scal to riche ki(n)ge.
þe stor is god to p(re)stes nede þe þridde mirre we scule(n) hi(m) bri(n)ge.
heo comen i(n)-to heroudes þede ⁊ þ(er) heo h(er)den sotele tidinge.
Þo heroudes h(er)de þe ki(n)ges speke(n) of alle his blisse he was skere.
ful ney is h(er)te wolde to-breke(n) ⁊ þau he madam glade chere.
hendi ki(n)ges fer at-reken sechet þat child ⁊ comet eft here.
on him he þoute to ben awreke(n) if he wiste on londe wer he wer[?]
Þe kinges were(n) of fer icomen þet seli child for-to sechen.
a p(re)sent ho heden vnder-nomen wel was hem þat ho it geten.
þer comet an angele atte frome ⁊ waket hem ase ho gu(n)nen to
⁊ bid hem þene gri(m)me gome h(er)oudes ⁊ is lond fur-leten.
Of þe boru heo gu(n)nen ride(n) al þoru heroudes rede.
þe st(er)re was boþen sotel ⁊ sene i(n)to bedlehe(m) heo hem con lede.
to him þat weldet so(n)ne ⁊ mone blosmen boþen wite ⁊ rede.
lowe he liste ut-of is trone to sauen us alle q(u)ike ⁊ dede.
Þes cnistes weren acneu iseten ⁊ heret þet child of hende hewe.
þau he lutel were þe-yet for king heo hi(m) ful wel icnewe.
þre kinges þe hauet igret ibrout heo habbet a p(re)sent newe.
he bit þat heroudes lond fur-saket an angel us saide he nas nout t(r)ewe.
Þes kinges were boþe some ⁊ saiste ⁊ und(er)-fongen was here sonde.
a sclepit al þat-ilke naiste as trewe wid-uten niþe ⁊ onde.
þer com an angel ⁊ he(m) awaste ⁊ dede he(m) wel to und(er)stonde.
⁊ þene riste wei hem taiste ha(m)mard i(n)-to here owene londe.
Þer he godes wille wroute(n) þe riste-wise ki(n)g wid-uten roust.
heuene ki(n)g ful hei icorn iborn was i(n) an asse boes.
her ewerede an croune of þorne i(n) worlde he ede wit-uten scoes.
þenc þou mon þat tou ne bee lorn for alle dedis þat tou doest.