# 1100
Oxford, Jesus College 29, part II, English on fols. 144r-195r; 198r-200v
Date: C13b2
Location: 372 244
Ich wes in one sumere dale .
In one swiþe dyele hale .
Iherde ich holde grete tale .
An vle and one nyhtegale .
þat playd wes . stif . ⁊ starc . ⁊ stro(n)g .
Sum-hwile softe . ⁊ lud among .
And eyþer ayeyn oþer swal .
And let þat vuele mod vt al .
And eyþer seyde of oþres custe .
þat alre wrste þat hi ywuste .
⁊ hure-⁊-hure of oþres songe .
hi holde playding . swiþe stronge .
Þe Nihtegale bi-gon þo speke .
In one hurne of one beche .
⁊ sat vp one vayre bowe .
þat were abute blostme ynowe .
In ore vaste þikke hegge .
I-meynd myd spire . ⁊ g(r)ene segge .
he wes þe gladd(ur) . vor þe ryse .
⁊ song a veole cunne wyse .
Bet þuhte þe drem . þat he were .
of harpe . ⁊ pipe . þan he nere .
Bet þuhte þat heo were ishote .
of harpe ⁊ pipe . þan of þrote .
Þo stod on old stok . þar-byside .
þar þe vle song hire tyde .
And wes myd ivi al bi-growe .
hit wes þare vle erdingstowe .
Þe Nihtegale hi iseyh .
⁊ hi biholdeþ . and ouerseyh .
⁊ þuhte wel ful of þare vle .
For me hi halt . lodlich ⁊ fule .
vnwyht heo seyde a-wey þu fleo .
Me is þe wurs . þat ich þe iseo .
I-wis for þine wle lete .
wel ofte ich my song fur-lete .
Min heorte atflyhþ . ⁊ falt my tunge .
hwenne þu art to me iþrunge .
Me luste bet speten þane singe .
of þine fule . howelynge
Þeos vle abod for hit wes eve .
heo ne myhte no leng bileue .
vor hire heorte wes so gret .
þat wel neyh hire fnast at-set .
⁊ warp a word þar-after longe .
hw þynk þe nu bi Mine songe .
wenestu þat ich ne kunne singe .
þe ich ne cunne of wrytelinge .
I-lome þu dest me grome
⁊ seist me boþe teone ⁊ schome .
If ich þe heolde on myne vote .
So hit bitide þat ich mote .
⁊ þu were vt-of þine ryse .
þu scholdest singe on-oþer wise .
Þe Nihtegale yaf onsware .
If ich me loki wiþ þe bare .
⁊ me schilde ƿit þe bléte .
Ne recche ich nouht of þine þrete .
If ich me holde i(n) myne hegge .
Ne recche ich neuer hwat þu segge .
Ich wot þat þu art vnMilde .
wiþ heom þat ne Muwe fro(m) þe schilde
And þu tukest wroþe ⁊ vuele
hwar þu myht ouer smale vowele
vor-þi þu art loþ al fowel-cunne .
⁊ alle heo þe dryueþ heonne .
⁊ þe bi-scrycheþ . ⁊ bi-gredeþ .
⁊ wel narewe þe byledeþ .
⁊ ek forþe þe sulue mose
hire þonkes wolde þe to-tose .
þu art lodlich to bi-holde .
And þu art loþ i(n) monye-volde .
þi body is scort . þi swere is smal .
Gretture is þin heued ne þu al .
Þin eyen beoþ colblake ⁊ brode .
Ryht so hi were(n) ipeynt myd wode .
þu starest so þu wille abyten
Al þat þu myht myd clyure smyte(n) .
þi bile is stif . ⁊ sarp . ⁊ hoked .
Riht-as on ewel þat is croked .
þar-myd þu clechest eu(er) amo(n)g .
And þat is on of þine song .
Ac þu þretest to myne vleysse .
Mid þine cleures woldest me Meysse .
þe were icundere to one frogge .
þat sit at Mulne vnder cogge .
Snayles . Mus . and fule wihte .
Beoþ þine cunde ⁊ þine rihte .
þu sittest a-day and flyhst a-niht .
þu cuþest þat þu art on vnwiht .
þu art lodlich . ⁊ and vnclene .
Bi þine neste . ich hit mene .
And ek bi þine fule brode .
þu vedest on heo(m) a wel ful vode .
wel wostu þat hi doþ þar-ynne .
hi fuleþ hit vp to þe chynne .
heo sytteþ þar so hi beo bysne .
hwar-bi men seggeþ a vorbysne .
Dehaet habbe þat-ilke best .
þat fuleþ his owe nest .
þat oþer yer a faukun bredde .
his nest . nowiht . wel he ne bihedde .
þar-to þu stele in o day .
⁊ leydest þar-on þi fule ey .
þo hit bycom þat he hayhte .
⁊ of his eyre briddes wrauhte .
heo brouhte his briddes mete .
Biheold his nest iseyh hi ete .
he iseyh bi one halue .
his nest ifuled in þe vt halue .
þe faukun wes wroþ wiþ his bridde .
⁊ lude . yal and sturne chidde .
Seggeþ me hwo haueþ þis i-do .
Eu nas neuer icunde þer-to .
hit wes i-don eu . a loþe custe
Seggeþ me . if ye hit wiste .
þo queþ þat-on . and queþ þat-oþer .
I-wis . hit wes vre owe broþer .
þat yeonde þat haueþ þat grete heued .
way þat he nys þar-of by-reued .
werp hit vt myd þe vyrste .
þet his nekke . him to-berste .
þe faukun leuede his ibridde .
⁊ nom þat fule brid a-mydde .
⁊ warp hym of þan wilde bowe .
þat pie and crowe . hit to-drowe .
þer-by men . seggeþ a by-spel .
þeyh hit ne beo fulliche spel .
Al-so hit is bi þan vngode .
þat is icumen of fule brode .
⁊ is y-meynd wiþ freo monne .
Euer he cuþ . þat he com þenne .
þat he com of þan adel eye .
þeyh he a freo neste leye .
þeyh appel trendli from þe treo .
þar he and oþer myde grewe .
þeyh he beo þar-from bicume .
he cuþ hwenene he is icume .
Þeos word ayaf þe nihtegale .
And after þare longe tale .
heo song so lude . ⁊ so scharpe .
Ryht so me g(r)ulde . schille harpe .
þeos vle luste þider-ward .
⁊ heold hire eyen neþer-ward .
⁊ sat to-swolle . ⁊ to-bolewe
so heo hedde one frogge i>s>wolwe .
For heo wel wiste . ⁊ was i-war .
þat heo song hire a bysemar .
⁊ naþeles heo yaf ondsware .
hwy neltu fleon i(n)-to bare .
And schewi hweþer vnker beo .
of briht(ur) hewe . of fayrur bleo .
No . þu hauest scharpe clawe .
Ne kepe ich noht þat þu me clawe .
þu hauest clyures swiþe stro(n)ge .
þu twengest þar-mid so doþ a tonge .
þu þoutest so doþ þine ilyche .
Mid fayre worde me biswike .
Ich nolde don þat þu me raddest .
Ich wiste wel þat þu me misraddest .
Schomye þe vor þine vnrede .
vn-wryen is þi swikehede .
Schild þi swikedo(m) fro(m) þe lyhte .
And hud þat wowe a-mo(n)g þe ryhte .
hwanne þu wilt þu vnriht spene .
Loke þat hit ne beo isene .
vor swikedom haueþ schome and het[?]
If hit is ope and vnder-yete .
Ne spedestu nouht mid þin vnwrenche
For ich am war . and can blenche .
Ne helpeþ noht . þat þu bo . to þriste .
Ich wolde vyhte bet myd liste .
þan þu mid al þine strengþe .
Ich habbe on brede ⁊ ek on lengþe .
Castel god on myne ryse .
wel fyht þat wel flyhþ . seyþ þe wise .
Ac lete a-wey þeos cheste .
For suche wordes beoþ vnwreste .
And fo we on . myd rihte dome .
Mid fayre worde . ⁊ myd some .
þeyh we ne beon at on acorde .
we mawe bet myd fayre worde .
wiþ-vte cheste . and bute vyhte .
Playde mid soþe . ⁊ mid ryhte .
⁊ may vr eyþer hwat he wile .
Mid rihte segge . ⁊ myd skile .
Þo quaþ þe vle . hwo schal vs seme .
þat cunne ⁊ wille riht vs deme .
Ich wot wel quaþ þe nyhtegale .
Ne þarf þer-of beo no tale .
Mayster Nichol . of guldeuorde .
he is wis . and war . of worde .
he is of worde swyþe glev .
And him is loþ eurich vnþeu .
he wot insyht i(n) euche songe .
hwo singeþ wel . hwo singeþ wronge .
And he con schede from þe rihte .
þat wowe . þat þuster fro(m) þe lyhte .
Þe vle . one-hwile hi bihouhte .
And after-þan þis word up-brouhte .
Ich graunti wel þa>t> he vs deme .
For þeyh he were hwile breme .
⁊ leof hym wre Nihtingale .
And oþer wyhte gent ⁊ smale .
Ich wot . he is nuþe acoled .
Nis he vor þe nouht afoled .
þat he vor þine olde luue .
Me adun legge . ⁊ þe abuue .
N schaltu . neuer so him queme .
þat he vor þe fals dom deme .
he is nv ripe . ⁊ fastrede .
Ne luste hym nv to non vnrede .
Nv him ne lust namore pleye .
he wile gon a rihte weye .
Þe Nihtegale . wes al ware .
heo hedde ileorned . wel ihware .
vle heo seyde seye me soþ .
hwi dostu þat vnwihtes doþ .
þu singest a-nyht ⁊ nouht a-day .
And al þi song is waylaway .
þu miht mid þine songe afere .
Alle þat hereþ þine ibere .
þ scrichest ⁊ yollest to þine fere .
þat hit is gryslich to ihere .
hit þincheþ boþe wise ⁊ snepe .
Nouht þat þu singe . at þu wepe .
þu flyhst a-nyht and noht a-day .
þar-of ich wundri ⁊ wel may .
For vych þing þat schonyeþ riht .
hit luuyeþ þust(er) ⁊ hateþ lyht .
⁊ euych þing . þat luueþ misdede .
hi luueþ þust(er) to his dede .
A wis word þeyh hit beo vnclene .
Is fele monne a muþe imene .
For alured king hit seyde . ⁊ wrot .
he schuneþ þat hine ful wot .
Ich wene þat þu dost al-so .
For þu flyhst nyhtes euer-mo .
⁊-oþer þing me is a wene .
þu hauest a-nyht wel bryhte sene .
Bi daye þu art stare-blynd .
þat þu ne syst bouh . of lynd .
a-day þu art blynd oþer bisne .
þar-by men seggeþ a vorbisne .
Riht so hit farþ bi þan vngode .
þat nouht ne isyhþ to none gode .
⁊ is so ful of vuele wrenche .
þat him ne may no-mon a-prenche .
⁊ con wel þene þustre way .
⁊ þane bryhte lat a-way .
So doþ þat beoþ of þine cunde .
of lihte nabbeþ hi none imunde .
Þeos vle luste swiþe longe .
⁊ wes of-teoned swiþe stronge .
heo quaþ . þu hattest Nihtegale .
þu Mihtest bet hote galegale .
vor þu hauest to monye tale .
let þine tunge habbe spale .
þu wenest þat þes day beo þin owe .
let me nv habbe myne þrowe .
Beo nv stille ⁊ let me speke .
Ich wile beo of þe awreke . ⁊ lust hw ich con me bi-telle .
Mid rihte soþe wiþ-vte spelle .
þu seyst þat ich me hude a-day .
þar-to ne segge ich nyk no nay .
⁊ lust ich telle hwer-vore .
Al hwi hit is ⁊ hwarevore .
Ich habbe bile stif ⁊ strong .
⁊ gode cleures scharp ⁊ longe .
So hit bycumeþ to hauekes cunne .
hit is myn hyhte . ⁊ my ƿnne .
þat ich me drawe to mine cunde .
Ne may me no-mo(n) þar-for sende .
on me hit is wel isene .
For rihte cunde ich am so kene .
vor-þi ich am loþ smale vowele .
þat fleoþ bi g(r)unde ⁊ bi þuuele .
hi me bichirmeþ ⁊ bi-gredeþ .
⁊ heore flockes to me ledeþ .
Me is leof to habbe reste .
And sitte stille in myne neste .
vor nere ich . neu(er) þe betere .
þeyh ich mid changli(n)g and myd chatere
heo(m) schende ⁊ myd fule worde .
So herdes doþ oþ(er) Mid sitworde .
Ne lust me wiþ þe screwe(n) chide .
For-þi ich wende fro(m) heom wide .
hit is a wisemonne dome .
⁊ hi hit seggeþ wel ilome .
þat me ne chide wiþ þe gidie .
Ne wiþ þan ofne me ne yonie .
At sum syþe herde i telle .
hw alured on his spelle .
loke þat þu ne beo þare .
þar changling beoþ ⁊ cheste vare .
let sottes chide ⁊ forþ þu go .
⁊ ich am wis . ⁊ do al-so .
⁊ yet alured seyde an oþer syde .
A word þat is isprunge wide .
þat wiþ þe fule haueþ imene .
Ne cumeþ he neu(er) fro(m) him clene .
Wenestu þat hauek beo þe wrse .
þe crowe bi-grede him bi þe m(er)sche .
⁊ goþ to him myd heore chyrme .
Riht so hi wille . wiþ hi(m) schirme .
þe hauek foleweþ gode rede .
He flyhþ his wey ⁊ let hi grede .
Þet þu me seyst of oþer þinge .
⁊ tellest þat ich ne can nouht singe .
Ac al my reorde is wonyng .
And to ihere gryslych þing .
þat nis nouht soþ . ich singe efne .
Mid fulle dreme . ⁊ lude stefne .
þu wenest þat eoch song beo g(r)islich .
þat þine pipinge nis ilich .
Mi stefne is bold . ⁊ nouht vnorne .
heo is ilich one grete horne .
⁊ þin is iliche one pype .
of one smale weode vnripe .
Ich bet þan þu dest .
þu chaterest so doþ on yris p(re)st .
Ich singe an efne . a ryhte time .
⁊ seþþe hwenne hit is bedtime .
þe þridde syþe a middel-nyhte .
⁊ so ich myne songe adihte .
hwenne ich i-seo arise veorre
oþer day-rewe . oþer day-steorre .
Ic do gód myd myne þrote .
And warny men to heore note .
Ac þu singest alle longe nyht .
From eue þat hit is day-liht .
⁊ euer lesteþ þin o song .
So longe so þe nyht is long .
⁊ eu(er) croweþ þi wrecche crey .
þat he ne swikeþ nyht ne day .
Mid þine pipinge þu adunest .
þas mo(n)nes eren . þar þu wunest .
⁊ makest þi song . so vnwiht .
þat me ne telleþ . of þe nowiht .
Eurych mureþe may so lo(n)ge leste .
þat heo schal liki wel vnwreste .
for harpe . ⁊ . pipe . ⁊ foweles song .
Mislikeþ . if hit is to long .
Ne beo þe song ne so murie .
þat he ne sal þinche vnmurie .
If he ilesteþ ouer vnwille .
So þu myht þi song aspille .
for hit is soþ Alured hit seyde .
⁊ me hit may i(n) boke rede .
Eurich þing may lesen his godhede .
Mid vnmeþe and ouerdede .
Mid este þu þe maist ou(er)-quatie .
⁊ ou(er)-fulle makieþ wlatie .
⁊ eu(er)ich mureþe may a-gon .
If me hit halt euer in on .
Bute one þat is godes riche .
þa eu(er) is swete . ⁊ eu(er) iliche .
þeyh þu nyme of þan lepe .
hit is eu(er) ful by hepe .
wund(er) hit is of godes ryche .
þat eu(er) spenþ ⁊ eu(er) is iliche .
Yet þu me seyst an-oþ(er) schome .
þat ich an on Myne eye lome .
⁊ seyst for-þat ich fleo bi nyhte .
þat ich ne may i-seo bi lyhte .
þu liest . on me hit is isene .
þat ich habbe gode sene .
vor nys no so dym þesternesse .
þat ich eu(er) iseo þe lesse .
þu wenest þat ich ne mwe iseo .
vor ich bi daye nouht ne fleo .
þe hare luteþ al day .
Ac noþeles iseo he may .
If hundes eorneþ to him-ward .
he gencheþ swiþe awey-ward .
⁊ hokeþ paþes swiþe narewe .
⁊ haueþ mid him blenches yarewe .
he huphþ ⁊ start . swiþe cove .
⁊ secheþ paþes to þe groue .
Ne scholde he vor bo his eye
so do . if he þe bet ne iseye .
Ich may iseo so wel so on hare .
þeyh ich bi daye sytte a dare .
þar auhte men beoþ in worre .
⁊ fareþ boþe neor ⁊ feorre .
⁊ ouer-vareþ veole þeode .
⁊ doþ bi nyhte gode neode .
Ich folewi þane ahte manne .
⁊ fleo bi nyhte i(n) heore barme .
Þe nyhtegale i(n) hire þouhte .
At-heold al þis . ⁊ longe þouhte .
hwat heo þar-after myhte segge .
vor heo ne myhte noht alegge .
þat þe vle hedde hire iseyd .
vor ho spak boþe riht ⁊ red .
⁊ hire ofþuhte þat heo hadde .
þe speche so feor uorþ iladde .
⁊ wes aferd þat hire answare
Ne wrþe nouht a-riht ivare .
Ac noþeles heo spak boldeliche
vor heo is wis þat hardeliche .
wiþ his fo berþ grete ilete .
hwat he for arehþe hit ne for-lete
vor suych worþ bold if þu flyhst .
þa>t> wile fleo if þu swykst .
If he isihþ þat þu art areh .
he wile of bore wurche bareh .
⁊ for-þi . þey þe nyhtegale .
were a-ferd . heo spak bolde tale .
Þvle heo seyde . hwi dostu so .
þu singest a wynter wolawo .
þu singest so doþ hen a snowe .
Al þat heo singeþ hit is for wowe .
A wint(r)e þu singest wroþe ⁊ yom(er)e .
⁊ eu(er) þu art . dumb a sumere .
hit is for þine fule nyþe
þat þu ne myht . myd vs be bliþe .
vor þu forbernest neyh for onde .
hwenne vre blisse cumeþ to londe .
þu farest so doþ þe ille .
Euerich blisse him is vnwille .
Grucching . ⁊ . luryng . hi(m) beoþ rade .
If he iseoþ . þat men beoþ glade .
he wolde þat he iseye .
Teres i(n) eu(er)iche monnes eye .
Ne rouhte þe . þeyh flockes were .
I-meynd bi toppes . ⁊ bi here .
Also þu dost on þire syde .
For hwanne snouh liþ þikke ⁊ wide .
⁊ alle wihtes habbeþ sorewe .
þu singest from eue to amorewe .
Ac ich mid me alle blisse bringe .
Ech wiht is glad . for myne þinge .
⁊ blesseþ hit . hwenne ich cume .
⁊ hihteþ ayeyn myne cume .
þe blostme . gynneþ sp(r)inge ⁊ sp(r)ede .
Boþe i(n) treo ⁊ ek in mede .
þe lilie myd hire fayre ƿlite .
welcomeþ me þeyh þu hit wite .
Bid me myd hire fayre bleo .
þat ich schulle to hire fleo .
þe rose also myd hire rude .
þat cumeþ of þe þorne-wode .
Bit me þat ich schulle singe .
For hire luue one skentynge .
⁊ ich so do þureh nyht ⁊ day .
þe more ich singe . þe more ich may .
⁊ skente hi myd myne songe .
Ac noþeles . nouht ouer longe .
hwenne ich iseo þat men beoþ glade .
Ich nelle þat hi beon to sade .
hwenne is ido for hwan ich com .
Ich vare ayeyn ⁊ do wis-dom .
hwanne mon howieþ of his sheue .
⁊ falewi cumeþ of grene leue .
Ich fare hom ⁊ nyme leue .
Ne recche ich nouht of wynt(r)es teone .
hwanne ich iseo þat cumeþ þat harde .
Ich fare hom to myn erde .
⁊ habbe boþe . luue ⁊ þonk .
þat ich her com . ⁊ hider swonk .
hwanne myn erende is i-do .
Scholde ich bileue . nay hwar-to .
vor he nys noþer yep ne wis .
þat longe abid . þar him no neod is .
Þeos vle luste ⁊ leyde an hord .
Al þis mot word after word .
And after þouhte hw heo myhte .
onswere vynde best myd rihte .
vor he mot ful wel him biþenche .
þat is aferd of playtes wrenche .
Þv ayssest me þe vle seyde .
hwi ich a wynt(er) singe ⁊ grede .
hit is godemonne ywune .
⁊ was from þe worlde frume .
þat ech god mo(n) his frend iknowe .
⁊ blissi myd heom sume þrowe .
In his huse at his borde .
Mid fayre speche . ⁊ fayre worde .
⁊ hure-⁊-hure to cristes masse .
hwenne riche ⁊ pou(r)e . more ⁊ lasse .
Singeþ cundut . nyht ⁊ day .
Ich heom helpe hwat ich may .
⁊ ek ich þenche of oþer þinge .
þane to pleye oþer to singe .
Ich habbe her-to god onsware .
Anon iredi and al ware .
vor sum(er)estyde is al wlonk .
⁊ doþ mysreken monnes þonk .
vor he ne rekþ noht of clennesse .
Al his þouht is of golnesse .
vor none dor no leng nabideþ .
Ac eu(er)ich vp oþer rideþ .
þe sulue stottes yne þe stode .
Beþ boþe wilde and marewode .
⁊ þu sulf art þar-among .
vor of golnysse is al þi song .
⁊ ayeyn->þet> þu wilt teme .
þu art wel modi ⁊ wel breme .
Sone-so þu hauest itrede .
Ne myht þu leng a word iq(u)eþe .
Ac pipest al-so doþ a mose .
Mid cokeringe . mid stefne hose .
yet þu singest wrse þan þe heysu>hge> .
þat flyhþ bi g(r)unde amo(n)g þe stubbe
hwenne þi lust is a-go .
þenne is þi song ago al-so .
A sum(er)e chorles aweydeþ
⁊ uorcrempeþ ⁊ uorbredeþ .
¶ Hit nys for luue noþeles .
Ac is þeos cherles wode res .
vo hwanne he haueþ i-do his dede .
I-falle is al his boldhede .
habbe he is tunge vnder gore
Ne last his luue no leng more .
Al-so hit is on þine mode .
So-sone-so þu sittest a bróde .
þu for-leost al þine wise .
Al-so þu varest on þine ryse .
hwenne þu hauest ido þi gome .
þi stefne goþ anon to schome .
Ac hwenne nyhtes cumeþ longe .
⁊ bryngeþ forstes starke ⁊ stronge .
þanne erest hit is isene .
hwar is þe snelle hwar þe kene .
At þan harde me may avynde .
hwo goþ forþ . hwo lyþ bi-hynde .
Me may iseon at þare neode .
hwan me schal harde wike beode .
þanne ich am snel . ⁊ pleye ⁊ singe .
⁊ hyhte me . myd my skentinge .
Of none wyntre ich ne recche .
Vo ich nam non aswunde wrecche .
⁊ ek ich froueri fele wihte .
þat myd heo(m) nabbeþ none Mihte .
hi beoþ houhful ⁊ wel arme .
And secheþ yorne to þen warme .
ofte ich singe for hem þe more
For lutly sum of heore sore .
hw þinkþ þe artu
Artu myd rihte ouer-cume .
Nay nay seyde þe Nihtegale .
þu schalt ihere on-oþer tale .
yet nis þeos speche ibroht to dome .
Ac be stille and lust nv tóme .
Ich schal mid one bare worde .
Do þat þi speche wrþ for-wurþe .
Þat nere noht riht þe vle seyde .
þu hauest bicleped al-so þu bede .
And ich þe habbe iyue onswere .
Ac are we to vnker dome fare
Ich wile speke toward þe .
Al-so þu spéke toward me .
⁊ þu me onswere if þu myht .
Sey me nv þu wrecche wiht .
Is in þe eny oþer note .
Bute þu hauest schille þrote .
þu nart nouht to non oþ(er) þinge .
Bute þu canst of chateringe .
Vor þu art lutel and vnstrong .
⁊ nys þi ryel nowiht long .
hwat dostu godes a-mo(n)g monne .
Namo þene doþ a wrecche wrenne .
of þe ne cumeþ non oþer god .
Bute þu gredest swich þu be wod .
⁊ beo þi piping ouer-go .
Ne beoþ on þe craftes na-mo .
Alured seyde þat wes wis .
he myhte wel for soþ hit is .
Nis nomon for his bare songe .
leof . ne wrþ . noht swiþe longe .
Vor þat is o furwrþe man .
þat bute singe naht ne can .
þu nart bute o furwrþe þing .
on þe nys bute chateryng .
þu art dym ⁊ of fule heowe .
⁊ þinchest a lytel soty clewe .
þu nart fayr . ne þu nart stro(n)g .
Ne þu nart þikke . ne þu nart long .
þu hauest ymyst of fayrhede .
⁊ lutel is þi godhede .
An-oþer þing of þe ich mene .
þ nart feyr . ne þu nart clene .
hwanne þu cumest to mo(n)ne hawe .
þar þornes beoþ . ⁊ ris idrawe .
Bi hegge . ⁊ bi þikke weode .
þar men goþ to heore neode .
þar-to þu draust . þart-to þu wenst .
⁊ oþer clene stude þu schunest .
hwanne ich fleo nyhtes aft(er) muse .
Ich may þe vinde at þe ru(n)-huse .
A-mo(n)g þe wede . amo(n)g þe netle .
þu syttest ⁊ singst bi-hinde seotle .
þar me þe may ilomest fynde .
þar men worpeþ heore byhinde .
yet þu atwitest me myne mete .
⁊ seyst þat ich fule wyhtes ete .
Ac hwat etestu . þat þu ne lye .
Bute attercoppe ⁊ fule vlye .
⁊ wurmes if þu myht fynde .
A-mo(n)g þe volde of harde rynde .
yet ich can do wel gode wike .
for ich can loki monne wike .
⁊ mine wike beoþ wel gode .
for ich helpe to monne vode .
Ich can nyme Mus at berne .
⁊ ek at chireche in þe derne .
for me is leof to cristes huse .
To clansi hit wiþ fule Muse .
Ne schal þar neu(er) cume to .
ful wiht if ich hit may i-vo .
⁊ if me lust on my skenting .
To wernen oþe wunying .
Ich habbe at wode treon . grete .
Mid þikke bowe . noþing blete .
Mid ivi g(r)ene al bi-growe .
þat eu(er) stont iliche iblowe .
⁊ his heou neu(er) ne uorleost .
hwanne hit snywe . ne frost .
þar-inne ic habbe god ihold .
A wint(r)e warm a sum(er)e cold .
þane myn hus sto(n)t briht ⁊ g(r)ene .
of þine nys nowiht isene .
yet þu me telst of oþ(er) þinge .
of myne briddes seyst gabbi(n)ge .
þat heore nys nouht clene .
hit is fale oþer wihte imene .
vor hors a stable ⁊ oxe a stalle .
Doþ al þat heo(m) wile þar valle .
⁊ lutle childre i(n) þe cradele .
Boþe cheorles ⁊ ek aþele .
Doþ al þat i(n) heore youhþe .
þat hi uorleteþ i(n) heore duhþe .
hwat can þat yo(n)gli(n)g hit bihede .
yf hit myskeþ hit mot nede .
A vorbisne is of olde iwurne .
þat neode makeþ old wif eorne .
⁊ yet ic habbe an-oþer onswere .
wiltu to myne neste vare .
⁊ loki hw hit is idiht .
If þu art wis . leorny þu mist .
Mi nest is holeuh ⁊ ru(m) amidde .
so hit is softest myne bridde .
hit is ibroyde al a-bute .
vrom þe neste ueor wiþ-vte .
þar-to hi goþ to heore neode .
Ac þu menest ich heom forbode .
þe yeme nymeþ of manne bure .
⁊ after þan we makieþ vre .
Men habbeþ a-mo(n)g oþre iwende .
A ru(n)-hus . at heore bures ende .
Vor-þat hi nelleþ to veor go .
⁊ myne briddes doþ al-so .
Syte nv stille chaterestre .
Nere þu neu(er) ibunde vastre .
her-to ne vyndestu neu(er) answere .
hong up þin ax nv þu miht fare .
Þe Nihtegale at þisse worde .
was wel-neyh ut-of rede iworþe .
⁊ þouhte yorne on hire mode .
yf heo ouht elles vnderstode .
If heo cuþe ouht bute singe .
þat myhte helpe to oþer þinge .
her-to heo moste answere vynde .
oþer mid-alle beon bi-hinde .
⁊ hit is strong to vyhte .
A-yeyn soþe ⁊ ayeyn rihte .
he mot gon to al mid gynne .
hwan þe horte beoþ on þinne .
⁊ þe man mot oþer segge .
he mot bihe(m)me ⁊ bilegge .
If muþ wiþ-vte may bi-wreo .
þat me þe horte nouht niseo .
⁊ sone may a word mys-reke .
þar muþ schal ayeyn horte speke .
⁊ sone may a word mys-sturte .
þar muþ schal speke ayeyn horte .
Ac noþeles þ- hyet upe þon .
her is to red hwo hyne con .
vor neu(er) nys wit so kene .
so hwanne red him is á wene .
þanne erest cumeþ his yephede .
hwe(n)ne hit is alremest on drede .
for alu(r)ed seyde of olde quide .
⁊ hyet hit nis of horte islide .
hwenne þe bale is alre-hekst .
þenne is þe bote alre-nest .
vor ƿit ƿest amo(n)g his sore .
⁊ for his sore . hit is þe more .
vor-þi nis neu(er) mon redles .
Ar his horte beo witles .
Ac if he fur-leost his wit .
þenne is his red-p(ur)s al to-slyt .
If he ne con his wit at-holde .
N vynt he red i(n) none volde .
vor Alu(r)ed seyde þat wel cuþe .
Euer he spak mid soþe muþe .
hwenne þe bale is alre-hekst .
þenne is þe bote alre-nexst .
Þe Nihtegale al hit
Mid rede hadde wel bi-towe .
A-mong þe harde amo(n)g þe tow>hte>
ful wel myd rede hire bi-þouhte .
⁊ hedde onswere god ifunde .
A-mo(n)g alle hire harde stunde .
[?]le þu axest me heo seyde .
[?]f ich con eny oþer dede .
Bute syngen in sume tyde .
⁊ bringe blisse veor ⁊ wyde .
hwy axestu of craftes myne .
Beter is myn on þan alle þine .
Bet(er) is o song of myne muþe .
þan al þat þi kun kuþe .
⁊ lust . ich telle þe hwar-vore .
wostu to hwan . mon wes ibore .
To þare blisse of heueryche .
þar eu(er) is song . ⁊ Murehþe ilyche .
þider fundeþ euer-ich man .
þat eny-þing of gode can .
for-þi me syngþ i(n) holy chireche .
⁊ clerekes gynneþ songes wrche .
þat mon yþenche . bi þe songe .
hwider he shal . ⁊ þar ben longe .
þat he þe murehþe ne voryete .
Ac þar-of þenche . ⁊ bi-gethe .
⁊ nyme yeme of chirche stefne .
hw Murie is þe blisse of heuene .
Clerekes . Munekes . ⁊ canunes .
þar beoþ þos gode wike-tunes .
A-riseþ vp to middel-nyhte .
⁊ singeþ of þon heuene lyhte .
⁊ preostes vpe londe singeþ .
⁊ ich heom helpe hwat ic may
Ich singe myd hem nyht ⁊ day .
⁊ heo beoþ alle . for me þe gladd(er)e .
⁊ to þe songe beoþ þe raddure .
Ich warny men to heore gode .
þat hi beon blyþe on heore mode .
⁊ bidden þat hi moten iseche .
þat-ilche song . þat eu(er) is eche .
Nu þu myht vle sitte and clynge .
her-amo(n)g nys no chateringe .
Ich graunti þat þu go to dome .
To-vore þe sulve pope of róme .
Ac abid yete noþeles .
þu schalt abyde on-oþer
Ne schaltu vor engelonde .
At þisse worde me at-stonde .
hwy atwitestu me . myne vnstrengþe .
⁊ myne vngrete . ⁊ myn vnlengþe .
⁊ sayst . þat ich am nouht strong .
vor ic nam noþer gret ne long .
Ac þu nost neuer hwat þu menest .
Bute lese wordes þu me lenest .
For ic kan crast . ⁊ ic kan lyste .
⁊ þarfore ic am þus þriste .
Ich kan wit . ⁊ song mony-eine .
Ne triste ic to non oþer mayne .
vor soþ hit is . þat seyde alured
Ne may no strengþe ayeyn red .
oft spet wel . a lute lyste .
þar muche strengþe solde myste .
Mid lutle strengþe þureh ginne .
Castel ⁊ bureh me may winne .
Mid liste me may walles felle .
⁊ werpe of horse knyhtes snelle .
Vuel strengþe is lutel wrþ .
Ac wisdo(m) ne wrþ neu(er) vnwrþ .
þu myht iseo þurh alle þing .
þat wisdo(m) naueþ non euening .
An hors is st(r)eng(ur) þan a mon .
Ac for hit non iwit ne kon .
hit berþ on rugge g(r)ete semes .
⁊ drahþ bi sweore g(r)ete temes .
⁊ þoleþ boþe . yerd ⁊ spure .
⁊ stont i-teyed at mulne dure .
⁊ hit doþ þat mon hit hot .
⁊ for-þan . þat hit no wit not .
Ne may his stre(n)gþe hit ischilde .
þat h nabuhþ þe lutle childe .
Mo(n) doþ mid strengþe ⁊ mid witte .
þat oþ(er) þing . nys non his fitte .
þey alle strengþe at one ƿere
Monnes wit yet more were .
vor þe mo(n) myd his crafte .
ou(er)cumeþ al eorþliche shafte .
Al-so ic do myd myne one songe .
Bet þan þu alle yer longe .
vor myne crafte . men me luuyeþ .
vor þine strengþe . men þe schunyeþ .
Telstu bi me þe wrs for-þan .
þat ic bute enne craft ne kan .
If twey men goþ to wrastlinge .
⁊ eyþer oþer vaste þringe .
⁊ þe-on can swenges swiþe fele .
⁊ kan his wrenches wel for-hele .
⁊ þe-oþer ne can sweng bute onne .
⁊ þe is god wiþ eche manne .
⁊ myd þan one leyþ to grunde .
Anne aft(er) oþe a lutle stunde .
hwat þarf he recche of a mo swenge .
hwenne þe-on him is so genge .
þe seyst þat þu canst fele wike .
Ac eu(er) ich am þin vnyliche .
Do þine craftes alle to-gadere .
yet is myn on heorte betere .
ofte hwan hundes foxes driueþ .
þe kat ful wel him-sulue liueþ .
þeh he ne cunne wreynch bute anne .
þe for so godne ne can nanne .
þey he cunne so vele wrenche .
þat he weneþ eche hunde at-p(r)enche .
vor he can paþes rihte and wowe .
⁊ he can hongi bi þe bowe .
⁊ so vor-lest þe hund his fore .
⁊ turnþ eft a-yeyn to þe more .
þe fox can crepe by þe heye .
⁊ turne vt from his forme weye .
⁊ eft-sone cume þar-to .
þenne is þes hundes smel for-do .
he not þurh þe Meynde smak .
hweþer he schal vorþ þe ábak .
If þe uox miste of al þis dwele .
At þan ende he creophþ to hole .
Ac naþeles myd al his wrenche .
Ne can he hine so biþenche .
þey he beo yep ⁊ swiþe snel .
þat he ne leost his rede vel .
þe kat ne can wrench bute anne .
Noþ(er) bi dune . ne bi venne .
Bute he can clymbe swiþe wel .
þar-myd he wereþ his greye vel .
Al-so ich segge bi my-seolue .
Beter is myn on . þan þine twelue .
Abid abid þe vle seyde .
þu gest al-to . mid swikelhede .
Alle þine wordes þu bileyst .
þat hit þinkþ soþ . þat þu seyst .
Alle þine wordes beoþ isliked .
⁊ so bisemeþ and bilikeþ .
þat alle heo þat hi auoþ .
hi weneþ þat þu segge soþ .
Abid abid me schal þe yene .
Nu hit schal wrþe wel isene .
þat þu hauest muchel ilowe .
hwenne þi lesing beoþ vnwrowe .
þu seist þat þu singest mo(n)cu(n)ne .
⁊ techest heo(m) þat hi fundeþ heonne .
vp to þe songe þat eu(er) ilast .
Ac hit is alre wndre mest .
þat darst lye so opeliche .
wenestu hi bringe so lyhtliche .
To godes riche al singinde .
Nay nay . hi schule wel avynde .
þat hi myd longe wope . mote .
of heore sunnen bidde bote .
Ar hi mote eu(er) cume þare .
Ich rede þi . þat men beo ware .
⁊ more wepe þane singe .
þat fundeþ to þan heuene kynge .
for nys no-mo(n) wiþ-vten sunne .
for-þi he mot ar he wende heonne .
Mid teres ⁊ myd wope bete .
þat him beo sur þat er was swete .
þar-to ich helpe . god hit wot .
Ne singe ich heom no foliot .
vor al my song is of longinge .
And ymeynd su(m)del myd woninge .
þat mo(n) bi me hine biþenche .
þat he grony for his vnwrenche .
Mid myne songe ich hine
þat he grony for his gulte .
If þu gest her-of . to disputinge .
Ich wepe bet þan þu singe .
If riht goþ forþ . ⁊ abak wrong .
Bet(er)e is my wop þan þi song .
þeyh su(m)me men beon þurhut gode .
⁊ þurhut clene . on heore mode .
heo(m) longeþ heonne noþeles .
þat beoþ her wo is hom þes .
vor þeyh hi beo heo(m)-selue iborewe .
hi ne seoþ her nowiht bute serewe .
vor oþer men . hi wepeþ sore .
⁊ for heom biddeþ cristes ore .
Ich helpe mo(n)ne on eyþer halue .
Mi Muþ haueþ tweire kunne salue .
þan gode ich fulste to longinge .
vor hwenne hi(m) lo(n)geþ ic hi(m) singe .
⁊ þan sunfulle ic helpe al-so .
Vor ic him teche hwar is wo .
yet ic þe yene on oþer wise .
vor hwenne þu sittest on þine rise .
þu drahst men to fleyses luste .
þat wileþ þine songes luste .
Al þu vorleost þe Murehþe of heue>ne> .
for þar-to nauestu none steuene .
Al þat þu singest is of golnesse .
for nys on þe non holynesse .
Ne weneþ no-mo(n) for þi pipinge .
eny preost i(n) chirche singe .
yet ic þe wile on-oþer segge .
If þu hit const ariht bilegge .
hwi nultu singe on oþer þeode .
þat hit is muchele more neode .
þu neu(er) ne singest . i(n) irlonde .
Ne þu ne cumest i(n) Scotlonde .
hwi nultu vare to norweye .
⁊ singen men of galeweye .
þar beoþ men þat litel kunne
of songe þat is vnder sunne .
hwi nultu þare . preoste singe .
⁊ teche of þire writelinge .
⁊ wisi heo(m) myd þire stefne .
hw engles singeþ i(n) þe heuene .
þu farest so doþ on yde wel .
sp(r)ingeþ bi burne þat is snel .
⁊ let for-druye þe dune .
⁊ flohþ an ydel þar adune .
Ac ich fare norþ and souþ
In eu(er)ich londe ich am cuþ .
East . ⁊ west . souþ . ⁊ norþ .
I do wel fayre my mester .
⁊ warny men mid myne bere .
þi dwele song . heo ne forlete .
Ich wisse men myd myne songe .
þat hi ne sunegi nowiht longe .
Ich bidde heom heo iswike .
heo(m)-seolue ne bi-swike .
For betere is þat heo wepe here .
þan elles-hwar beo deouele yuere .
Þe Nihtegale wes a-gromed .
⁊ ek sum-del of-schomed .
For þe vle hire atwiten hedde .
In hwiche stude ho sat ⁊ gradde .
Bihinde þe bure a-mo(n)g þe wed .
þar men gon . to heore ned .
⁊ sat sumdel ⁊ ho biþouhte .
⁊ wiste wel on hire þouhte .
þe wraþþe bi-nymeþ mon(n)es red .
For hit seyde þe king alured .
Selde endeþ wel þe loþe .
⁊ selde playdeþ wel þe wroþe .
For wraþþe meynþ þe heorte blod .
hit floweþ so wilde flod .
⁊ al þe heorte ouer-geþ .
heo naueþ na-þing . bute breþ .
⁊ so uorleost al his lyht .
ho ne syhþ soþ ne riht .
þe nyhtegale hi vnderstod .
⁊ auer-gan lette hire mod .
he myhte bet speken isele
þan myd wraþþe wordes dele .
Þe vle seyde lust nv hider .
þu schalt falle þi wey is slider .
þu seyst Ich fleo bi-hinde bure .
hit is riht þe bur is vre .
þar lou(er)d liggeþ and leuedy .
Ich schal heom synge ⁊ sitte bi .
wenestu þat wise me(n) for-lete .
vor fule venne þe rihte strete .
Ne sunne þe later schyne .
þeyh hit beo ful in neste þine .
Schold ich for one hole brede .
fur-lete myne rihte stede .
þat ich ne singe bi þe bedde .
þar lou(er)d haueþ his lauedi bedde .
hit is my rihte . hit is my lawe .
þat to þe hexste ich me drawe .
Ac if þu yelpst of þine songe .
þat þu kanst yolle . uroþe ⁊ st(r)onge .
⁊ seyst þu wisest monkunne .
þat hi bi-wepen heore sunne .
Solde eu(er)uych mon wony ⁊ grede .
Riht such hi weren vn-lede .
Scholde hi yollen also þu dest .
hi myhten a-fere heore preost .
Mon schal beo stille ⁊ noht grede .
he mot bi-wepe his mysdede .
Ac þar is cristes heriynge .
þar me grede . ⁊ lude singe
Nis noþe to lude ne to long .
At rihte tyme chirche-song .
þu yollest ⁊ wonest ⁊ ic singe .
þi stefne is wop . ⁊ myn skentinge .
Eu(er) mote þu yolle ⁊ wepen .
þat þu þi lif mote for-leten .
⁊ yolle mote þu so heye .
þat ut to-bersten bo þin eye .
hweþ(er) is bet(er)e . of tweyre twom .
þat mon beo bliþe oþer grom .
So beo hit eu(er) in vnker siþe .
þat þu beo sori ⁊ ich bliþe .
yet þu ayschest hwi ic ne vare
In-to oþer londe ⁊ singe þare .
No hwat schold ich a-mo(n)g heom do .
þar neu(er) blisse ne com to .
þat lond nys god . ne hit nys éste .
Ac wild(er)nesse hit is ⁊ wéste .
Knarres . ⁊ cludes . houenetinge .
Snov ⁊ hawel ho(m) is genge .
þat lo(n)d is grislich ⁊ vnuele .
þe men beoþ wilde ⁊ vnsele .
hi nabbeþ noþ(er) griþ ne sibbe .
hi ne reccheþ hw hi libbe .
hi eteþ fys ⁊ fleys vnsode .
Suych wolues hit hadde to-broude .
hi drinkeþ mylk ⁊ hwey þar-to .
hi nuteþ elles hwet hi do .
hi nabbeþ noht wyn ne beor .
Ac libbeþ al-so wilde deor .
hi goþ bytuht myd rowe felle .
Riht suych hi come vt-of helle .
þey eny god man . to heo(m) come .
So hwile dude su(m) from rome .
for heo(m) to lere gode þewes .
⁊ for-to lete heore vnþewes .
he myhte be sytte stille
Vor al his hwile he scolde spille .
he myhte bet teche ane beore .
To bere scheld and spere .
þane þat wilde volk ibringe .
þat hi me wolde ihere singe .
hwat schold ich þar mid myne song
Ne singe ic heo(m) neu(er) so longe .
Mi song . were ispild vych-del .
for heo(m) ne may halt(er) ne bridel .
Bringe fro(m) here wode wyse .
Ne mo(n) mid stele ne mid ire .
Ac þar lond is este and god .
⁊ þar men habbeþ mylde mod .
Ic notye myd heo(m) Mine þrote .
for ic may do þar gode note .
⁊ bringe heom leue tydinge .
for ic of chirche-songe singe .
hit wes isayd in olde lawe .
þat yet ilast þilke soþ-sawe .
þat mo(n) schal eryen ⁊ sowe .
þar he weneþ after god mowe .
for he is wod þat soweþ his sed .
þ(er) neu(er) gras ne sp(r)ingþ ne bled .
Þe Vle wes wroþ to cheste rad .
Mid þisse worde hire eyen a-braid .
þu seyst . þu witest mon(n)e bures .
þar leues beoþ . ⁊ fayre flures .
þar two yleoue in one bedde .
Liggeþ iclupt . ⁊ wel bihedde .
Enes þu sunge ic wot wel hware .
Bi one bure . ⁊ woldest lere .
þe leuedi to an vuel lyue .
⁊ singe boþe lowe ⁊ buue .
⁊ leredest hi to don schome .
⁊ vnriht of hire lichome .
þe lou(er)d þat sone vnderyat .
Lym . ⁊ grune . ⁊ wel ihwat .
Sette . ⁊ leyde . þe for-to lacche .
þu come sone to þan hacche .
þu were ynume i(n) one grune .
Al hit abouhte þine schine .
þu neddest non oþer dom ne lawe .
Bute myd wilde hors to-drawe .
Vonde if þu myht eft mys-rede .
hweþer þu wilt wif þe meyde .
þi song mai beo so longe genge .
þat þu schalt hwippen on a sprenge .
Þe Nihtegale at þisse worde .
Mid swerde ⁊ myd speres orde .
If heo mo(n) were . wolde vyhte .
Ac þo heo bet do ne Mihte .
heo vauht myd hire wise tunge .
wel viht þat wel spekþ . seyþ i(n) þe so(n)ge .
of hire tunge heo nom red .
wel viht þat wel spekþ seyde alu(r)ed .
Hwat . seystu þis for myne schome .
þe lou(er)d hadde her-of grome .
he wes so gelus of his wyue .
þat he ne myhte vor his lyue .
I-seo . þat mo(n) wiþ hire speke .
þat his heorte wolde breke .
he hire bilek in one bure .
þat hire was stronge ⁊ sure .
Ic hadde of hire Milce ⁊ ore .
And sori was for hire sore .
⁊ skente hi mid myne songe .
Al þat ic mihte raþe ⁊ longe .
vor-þan . þe knyht wes wiþ me wroþ .
vor rihte nyþe . ic wes him loþ .
he dude me his owe schome .
Ac al hit t(ur)nde hi(m) eft to grome .
þat vnd(er)yat þe kyng henri .
Ih(esus) his soule do mercy .
he let for-bonne þene knyht .
þat hadde i-do svich vnriht .
In so gode kynges londe .
for rihte nyþe . ⁊ ful onde .
Let þane lytel fowel nyme .
⁊ him fordeme lif and lyme .
hit wes wrþsipe al myne ku(n)ne .
for-þon þe knyht fur-les his wnne .
⁊ yaf for me an-hundred punde .
⁊ myne briddes seten ysunde .
⁊ hedde seþþe blisse and hihte .
⁊ were bliþe . ⁊ wel myhte .
vor-þan ic wes so wel awreke .
Eu(er)-eft ich dar þe bet speke .
for hit bi-tydde ene so .
Ich am þe bliþure euer-mo .
Nu ic may singe hwar ic wile .
Ne dar me neu(er)-eft mo(n) ag(r)ulle .
Ac þu ermyng þu wrecche gost .
þu ne canst fynde . ne þu nost .
An holeh stoc . hwar þu þe mist hude .
þat me ne twenge þine hude .
vor children . g(r)omes . heme . ⁊ hine .
hi þencheþ alle of þine pine .
If hi mowe iseo þe sitte .
Stones hi doþ i(n) heore slytte .
⁊ þe to-torueþ . ⁊ to-heneþ .
⁊ þine fule bon to-scheneþ .
If þu art iworpe oþer iscote .
þenne þu myht erest to note .
vor me þe hoþ . i(n) one rodde .
⁊ þu myd þine fule codde .
⁊ myd þine ateliche sweore .
Biwerest mo(n)ne corn fro(m) deore .
Nis nouþ(er) nouht . þi lif ne blod
Ac þu art sheules swiþe god .
þar newe sedes beoþ isowe .
Pynnuc . goldfynch . rok . ne crowe .
Ne dar neu(er) cumen ihende .
If þi buk hongeþ at þan ende .
þar treon schulleþ a yer blowe .
⁊ yonge sedes sp(r)inge ⁊ growe .
Ne dar no fuoel þar-to fonge .
If þu art þar-ouer ihonge .
þi lif is euer luþer and qued .
þu nart nouht bute ded .
Nv þu myht wite sik~liche .
þat þine leches beoþ grisliche .
þe-hwile þu art on lyfdaye .
vor hwenne þu hongest islawe .
yet hi beoþ of þe atdradde .
þe foweles þat þe er bigradde .
Mid rihte . men beoþ wiþ þe wroþe .
for þu singest of heore loþe .
Al þat þu singest raþe oþer late .
hit is eu(er) of mannes vnhwate .
hwanne þu hauest a-nyht igrad .
Men beoþ of þe wel sore aferd .
þu singst . þar su(m)man sal beo ded .
Euer þu bodest sumne qued .
þu singst ayeyn ayhte lure .
oþer of su(m)me vrendes rure .
oþer þu bodest huses brune .
oþ(er) ferde of manne . oþer þeues run[?]
oþ(er) þu bodest qualm of orue .
oþ(er) þat londfolc wrþ i-dorue .
oþ(er) þat wif leost hire make .
oþ(er) þu bodest . cheste and sake .
Eu(er) þu singest of manne harme
þurh þe hi beoþ sorie ⁊ arme .
þu ne singest neuer one syþe .
þat hit nys for su(m)me vnsyþe .
her-vore hit is . þat me þe suneþ .
⁊ þe to-torueþ . ⁊ to-buneþ .
Mid staue . ⁊ stone . ⁊ turf . ⁊ clute .
þat þu ne myht noware at-rute
Dahet . eu(er) budel in tune .
þat bedeþ vnwreste rune .
⁊ eu(er) bringeþ vuele tydinge .
⁊ þat spekeþ of vuele þinge .
God-almyhti wrþe him wroþ .
⁊ al þat wereþ lynnene cloþ
Þe vle nabod noht swiþe longe .
Ac yef answere . stark . ⁊ stronge .
hwat queþ heo . ertu ihoded .
oþer þu cursest vn-ihoded .
for prestes wike ic wot þu dest .
Ich not if þu . were preost .
Ich not if þu canst masse singe .
Inouh þu canst of Mansynge .
Ac hit is for þine olde nyþe .
þu me acursedest oþer siþe .
Ac þar-to is lihtlych answere .
Drah to þe queþ þe kartere .
hwi atwitestu me . myne i(n)sihte .
⁊ Min iwit . ⁊ myne myhte .
for ich am þin ful iwis
⁊ þod al to comen is .
Ich wot of hunger of herego(n)ge .
Ich wot if men sulle libbe lo(n)ge .
Ic wot if wif lust hire make .
Ic wot . hwar sal beo niþ ⁊ wrake .
Ic wot hwo sal beo an-honge .
oþer elles fulne deþ avonge .
If men habbeþ batayle inume .
Ic wt hwaþer sal beo ou(er)cume .
Ic wot if qualm sal cumen on orve .
⁊ if deor schulle ligge a-storue .
Ic wot if tren schulle blowe .
Ic wot if corn schulle growe .
Ic wot if huses schulle berne .
Ic wot if men sulle eorne oþer erne .
Ic wot if sea sal sch>i>pes drenche .
Ic wot if sMithes sale vuele clenche .
⁊ ic con muchele more .
Ic con ynouh i(n) bokes lore .
⁊ ek ic can of þe godspelle .
More þan ic wile þe telle .
vor ic at chireche cume ilome .
⁊ muchel leorny of wisdome .
Ic wot al of þe . toknynge .
⁊ of oþer vale þinge .
If eny-mo(n) schal rem abide .
Al ic hit wot ar hit ityde .
ofte vor myne muchele witte .
wel sori-mod ⁊ wroþ i sytte .
hwanne ic iseo þer su(m) wrecchede .
Is cumynde neyh . inoh ic grede .
Ic bidde þer men beon warre .
⁊ habbe gode redes . yare .
Vor alu(r)ed seyde a wis word .
Vych mo(n) hit scholde legge on hord .
If þu isyst . her . heo beo icume .
His strengþe is him wel-neyh binume .
⁊ grete duntes beoþ þe lasse .
If me ikepeþ myd iwarnesse .
⁊ fleo schal toward mis-yenge .
If þu isihst hw fleo of strenge .
for þu myht blenche ⁊ fleo .
If þu isihst heo to þe teo .
þauh enymo(n) beo falle i(n) edwite .
hwi schal me his sor atwite .
þauh ic iseo his harm bivore .
Ne cumeþ hit nouht of me þar-fore .
þah þu iseo þat su(m) blynd mon .
þat nanne rihtne wey ne con .
To þare diche his dwele voleweþ .
⁊ falleþ ⁊ þar-onne sulieþ .
wenestu þah ic al iseo .
þat hit for me þe raþer beo .
Also hit fareþ bi Mine witte .
þanne ic on myne bowe sitte .
Ic wot ⁊ iseo swiþe brihte .
su(m)me men cumeþ harm þar-rih>te> .
sal he . þar he nowiht not .
hit wite me vor ic hit wot .
sal he his myshap wyten me .
Vor ic am wisure þan he .
hwanne ic iseo þat su(m) wrechede
Is manne neyh inouh ic grede .
⁊ bidde inouh hi heo(m) schilde .
Vor toward heo(m) is harm vnmylde .
Ac þah ic grede lude and stille .
Al iwurþ godes wille .
hwi wulleþ men of me mene .
þah ic mid soþe heo awene .
þah ic hi warny al þat yer .
Nis heo(m) þar-vore a tem þe ner .
Ac ich singe vor ich wolde .
þer hi wel vnderstonde scholde .
þat su(m) vnsel heom is ihende .
hwen ic myn huyng to heo(m) sende .
Naueþ mon no sikerhede .
he ne may wene ⁊ adrede .
þat su(m) vnhap neih him beo .
þah he ne cunne hit iseo .
forþi seyde alu(r)ed swiþe wel .
⁊ his word wes godspel .
eu(er)ich mon þe bet beo .
Eu(er) þe bet he him bi-seo .
Ne triste no-mon to his wele .
To swiþe þat he habbe uele .
Nis noht so hot . þat hit nacoleþ .
Ne noht so hwit . þat hit ne soleþ .
Ne noh>t> so leof . þat hit naloþeþ .
Ne noht so glad þat hit nawreþeþ .
Ac eu(er)ich þing þat eche nys .
Agon schal . ⁊ al þis worldes blis .
Nu þu miht witen redeliche .
euer þu spekest gidiliche .
for al þu me seyst vor schame .
Eu(er) þe soule hit turneþ to grome .
Go so hit go at eche fenge .
þu vallest myd þin owe swenge .
Al þat þu sayst . for me to schende .
hit is my wrþsipe at þan ende .
Bute þu wille bet a-gynne .
Ne schaltu bute schame iwynne .
Þe nyhtegale sat and syhte .
⁊ hauhful was ⁊ wel myhte .
for þe vle so ispeke hadde .
And hire speche so iladde .
heo wes houhful and erede .
hwat heo þar-after hire seyde .
Ac noþeles heo hire vnderstod .
hwat heo seyde . vle artu wod .
þu yelpest . of selliche wisdome .
þu nustest hwenne hit þe come .
Bute hit of wicchecrafte were .
þar-of þu wrecche most þe skere .
If þu wilt a-mo(n)g manne beo .
oþer þu most of londe fleo .
Vor alle þeo-þat þer-of cuþe
heo weren ifurn of prestes muþe .
Amansed . such art yette
Ic þe seyde nv lutel ere .
⁊ þu askedest if ich were .
A bysemare to preoste ihóded .
Ac þe mansyng is so ibroded .
þauh no preost a londe nere .
A wrecche naþeles þu were .
for eu(er)ich chid þe clepede fule .
⁊ eu(er)ich man a wrecche vle .
Ic habbe iherd . ⁊ soþ hit is .
þe mo(n) mot beo wel sturre-wis .
⁊ wite inoh of hwiche þi(n)ge cume .
so þu seyst is iwune .
hwat constu wrcche þi(n)g of storie .
Bute- þu bihaitest hi ferre .
Also doþ mony deor and man .
þeo of suyche no-wiht ne can .
on ape may on bok biholde .
⁊ leues wende and eft folde .
Ac he ne con þe bet þar-vore .
of clerkes lore . top ne more .
þey þu iseo þe steorre also .
Nertu þu wisere neu(er)-þe-mo .
Ac yet þu fule þi(n)g me chist .
⁊ wel g(r)imlyche me atwist .
þat ic singe bi manne huse .
⁊ theche wyue . breke spuse .
þu lyest iwis þu fule þing .
þurh me nes neu(er) ise(n)d spusi(n)g .
Ac soþ hit is . ich singe ⁊ grede .
þar leuedis beoþ ⁊ feyre . meide .
⁊ soþ hit is . of luue ic singe .
for god wif may in spusinge .
Bet luuyen hire owe wére .
þan on-oþer hire copinere .
⁊ mayde may luue cheose .
hire trevschipe ne for-leose .
⁊ luuye mid rihte luue .
þane-þat schal hire beo boue .
suyche luue ic theche ⁊ lere .
þ(er)-of beoþ al myne ilere .
þauh su(m) wif beo of neysse mode .
Vor wymmen beoþ of softe blode .
heo vor su(m)me sottes lore .
þe yorne bit and sykeþ sore .
Mis-nyme . ⁊ mis-do sume stunde .
Schal ic þar-vore beo ibunde .
yef wymme(n) luuyeþ for vnrede .
witestu me heore mysdede .
If wymmo(n) þencheþ luuye derne .
Ne ne may ic myne songes werne .
wymmo(n) may pleye vnder cloþe .
hweþer heo wile . wel þe wroþe .
⁊ heo may do bi Myne songe .
hweþer heo wile . wel þe wronge .
Vor nys a worlde þing so god .
ne may do sum vngod .
If me hit wile turne a-mys .
vor gold and seoluer . god hit is .
⁊ naþeles . þar-myd þu myht .
Spusbruche . bugge . ⁊ vnryht .
wepne beoþ góde . griþ to holde .
⁊ naþeles . þar-myd beoþ men aq(u)olde .
A-yeynes riht of alle londe .
þar þeoues hi bereþ an honde .
Also hit is bi myne songe .
þah heo beo god me hine may mys>fong>>e>
⁊ drawe hine to sothede .
⁊ to oþre vuele dede .
Ah schaltu wrecche luue tele .
Beo hwich heo beo . vich luue is fele .
Bi-twene þe mon ⁊ wymmone .
Ah if heo is atbroyde þeonne .
he is vnvéle and for-broyde .
wroþ wurþe him þe holy rode .
þe rihte icunde so for-breydeþ .
wunder his heo ne awedeþ .
⁊ so heo doþ vor heo beoþ wode .
þat bute neste goþ to brode .
wymmon is of neysse fleysse .
⁊ fleysses lustes is strong to queysse .
Nis wunder non þah he abide .
vor fleysses lustes hi makeþ slide .
Ne beoþ heo nouht alle for-lore .
stumpeþ at þe fleysses more .
vor mony wymmo(n) haueþ mys-do .
þat aryst vp of þe slo .
Ne beoþ noht ones alle sunne .
vor-þan hi beoþ tweire ikunne .
Sum arist of fleysses luste .
⁊ sum of þe gostes custe .
þar fleys drahþ nv me(n) to dru(n)kenesse .
⁊ to wlonk-hede ⁊ to golnesse .
þe gost mys-doþ . þurh nyþ and onde .
⁊ seþþe myd Murehþe of mo(n)nes ho(n)de .
⁊ wunneþ after more and more .
⁊ lutel rekþ of Milce and ore .
⁊ styhþ on heyh þur modynesse .
⁊ ouer-howeþ þane lasse .
Sey me soþ . if þu hit wost .
hweþer doþ wurse . fleys þe gost .
þu myht segge if þu wult .
þat lasse is þes fleyes gult .
Monymo(n) is of his fleysse clene .
þat is myd mode deouel imene .
Ne schal nomo(n) wymman bi-grede .
⁊ fleysses lustes hire vpbreyde .
Such heo mahte beo of golnesse .
sunegeþ wurse i(n) modinesse .
hwet if ic schulde a luue bringe .
wif oþer mayde hwanne ic singe .
Ic wolde wiþ þe mayde holde .
If þu const aryht atholde .
Lust nv ic segge þe hwar-vore .
Vp to þe toppe from þe more .
If mayde luueþ derneliche .
heo stumpeþ ⁊ falþ icundeliche .
Vor þaih heo su(m)-hwile pleye .
heo nys noht feor vt-of þe weye .
heo may hire guld atwende .
A rihte weye þurh chirche bende .
⁊ may eft habbe to make .
hire leofmon wiþ-vte sake .
⁊ gon to him bi dayes lyhte .
þat er bi-stal on þeoster nyhte .
yongling not hwat such þing is .
his yonge blod hit drahþ amys .
⁊ sum sot man . hit tyhþ þar-to .
Mid alle þan-þat he may do .
he cumeþ ⁊ fareþ . and beod abid .
⁊ he bistarte an-oþer sid .
⁊ bi-sekþ . ilome and longe .
hwat may þat child þah hit mis-fon[?]
hit nuste neu(er) hwat his was .
Vor-þi hit þouhte fondi þas .
⁊ wyte iwis hwich beo þe gome .
of þe wilde makeþ tome .
Ne may ic vor reuþe lete .
hwanne ic iseo þe tohte ilete .
þe luue bring on wunglinge
þat ic of murehþe hi(m) ne singe .
Ic theche heo(m) bi myne songe .
þat suych luue . ne last noht lo(n)g[e]
for my song lude wile ileste .
⁊ luue ne doþ noht bute reste .
on such childre ⁊ sone ageþ
⁊ falþ adun þe heorte bred .
I singe myd heo(m) . one þrowe .
Biginne an heyh ⁊ endi lowe .
⁊ lete mine songes falle .
A lude wise . adun myd-alle .
* þat mayde wot hwenne i sike .
⁊ luue is myne songes iliche .
vor hit nys bute a lutel breþ .
þat sone cumeþ and sone geþ .
þat child bi me hit vnder-stond .
⁊ his vnred . to rede iwend .
⁊ syhþ wel bi myne songe .
þat dusy luue ne last noht longe .
Ac wel ic wile þat þu hit wite .
loþ me beoþ wifes vt-schute .
Ac wif may of me nyme yeme .
Ic ne singe noht hwen ic teme .
⁊ wif auh lete sottes lore .
þauh spusyng bendes byndeþ sore .
wunder me þinkþ . stark ⁊ sor .
hw enymon so haueþ for .
his heorte myhte dryue .
To do hit to oþres ma(n)nes wyue .
Vor oþer hit is of twam þinge .
Ne may þe þridde no-mo(n) b(r)inge .
oþer þe lou(er)d is wel auht .
oþer aswunde . ⁊ nys nouht .
If he is wrþful . ⁊ auht mon .
Nele no-mon þat wisdom can .
hure . of his wive do him schome .
vor he may him adrede grame .
⁊ þat he forleose þer hongeþ .
him eft þar-to noht ne longeþ .
⁊ þah he þat nouht ne adredeþ
hit is vnriht . ⁊ gret sothede .
To mys-do one gode manne .
⁊ his ibedde from him spanne .
If hire lou(er)d is for-wurþe .
⁊ vnorne at bedde . ⁊ at borde .
hw myhte þar beo eny luue .
hwenne a cherles buk . hire lay buue
hw may þer eny luue beo .
hwar such mon gropeþ hire þeo .
her-bi þu miht wel vnderstonde .
þat on is at þen oþres schonde .
To stele to oþres mannes bedde .
Vor if auht man is hire ibedde .
þu myht wene þat þe mystide .
hwanne þu lyst bi hire side .
⁊ if þe lou(er)d is a wrecche .
hwych este myhtestu þar vecche .
If þu biþenchest hwo hire of-ligge .
þu myht myd wlate . þe este bugge .
Ich not hw may en freomon .
vor hire sechen after-þan .
If he bi-þenkþ . bi hwam he lay .
Al may þe luue gon away .
Þe vle wes glad of suche tale .
heo þouhte þat þe nyhtegale .
þah heo wel speke at þe frume .
hadde at þan ende mys-nume .
⁊ seyde . nv ich habbe ifunde .
þat maydenes beoþ of þine imunde .
Mid heo(m) þu holdest . ⁊ heo(m) bi-werest .
⁊ ou(er)-swiþe þu hi herest .
þe lauedies beoþ to me iwend .
To me hire mone heo send .
For hit ityd ofte and ilome .
þat wif ⁊ were beoþ vnisome .
⁊ þer-fore þat were gulte .
leof is oþer wymmo(n) to pulte .
⁊ speneþ on þare . al þat he haueþ .
⁊ syweþ þare . þat noht naueþ .
⁊ haueþ atom his riche spuse .
wowes west and lere huse .
wel þunne isrud ⁊ ived wroþe .
⁊ let heo bute mete ⁊ cloþe .
hwenne he cumeþ ho(m) eft to his wyue .
Ne dar he noht a word ischire .
he chid ⁊ gred . such he beo wod .
⁊ ne bringþ hom non oþer god .
Al þat heo doþ . him is vnwille .
Al þat heo spekeþ . hit is him ille .
⁊ ofte hwenne heo noht ne mys-deþ .
heo haueþ þe fust in þe theþ .
Nis nomon þat ne may ibrynge .
his wif amys myd suche þinge .
Me hire may so ofte mys-beode .
þat heo do wile hire owe neode .
la god hit wot heo nah iwelde .
þah heo hine make cukeweld .
For hit ityt ilome and ofte .
þat his wif is neysse ⁊ softe .
of fayre bleo ⁊ wel i-diht .
þi hit is þe more vnryht .
he his spene on þare .
nis wurþ on of hire heare .
⁊ suche men beoþ wel manyfolde .
wif ne cunne ariht holde .
Ne mot no-mo(n) wiþ hire speke .
he weneþ heo wile anon to-breke .
hire spusyng . if heo lokeþ .
oþer wiþ monne veyre spekeþ .
he hire bilukþ myd keye ⁊ loke .
þar-þurh is spusing ofte i-broke .
vor if heo is þar-to i-brouht .
he deþ þat heo nedde ear iþouht .
Dehaet þat to swiþe hit bi-speke .
þah suche wiues heom awreke .
her-of to me þe leuedies heo(m) meneþ .
And wel sore me ahweneþ .
wel-neyh myn heorte wile to-chine .
hwenne ic bi-holde heore wiue .
Mid heom ic wepe swiþe sore .
⁊ for heom bidde cristes ore .
þe leuedi sone aredde .
⁊ hire sende betere ibedde .
An-oþer þing ic may þe telle .
⁊ þu ne schalt for þine felle .
onswere non . þar-to fynde .
Al þis sputing schal aswinde .
Mony chapmo(n) ⁊ mony knyht .
luueþ ⁊ halt his wif ariht .
⁊ so doþ mony bonde-man .
þat gode wif doþ after-þan .
⁊ sarueþ him to bedde ⁊ to borde .
Mid fayre dede ⁊ fayre worde .
⁊ yorne vondeþ hw heo mowe .
Do þing þat him beo iduwe .
þe lou(er)d in-to þare þeode .
Vareþ vt on þare beyre neode .
⁊ is þat gode wif vnbliþe .
vor hire lou(er)des houþ-syþe .
⁊ sit . ⁊ sykþ . wel sore of-longed .
⁊ hire sore an heorte ongreþ .
Al vor hire lou(er)des sake .
haueþ dayes kare . ⁊ nihtes wake .
⁊ swiþe longe hire is þe hwile .
⁊ vych stape hire þinkþ a Mile .
hwenne oþre slepeþ hire a-bute .
Ich one lust þar-wyþ-þute .
⁊ wot of hire sore mode .
⁊ singe a-nyht for hire gode .
⁊ myn gode song . for hire þinge .
Ic turne su(m)-del to Murnynge .
of hure seorwe ic bere sume .
Vor-þan ic am hire wel welcum>e>
Ic hire helpe hwat ich may .
for howeþ þane rihte way .
⁊ þu me hauest sore igremed .
þat myn heorte is neyh alemed .
þat ic may vnneþe speke .
Ac yet ic wile for þurre reke .
þu seyst þat ic am monne loþ .
⁊ vich mon is wiþ me wroþ .
⁊ me myd stone ⁊ lugge þreteþ .
⁊ me to burste . ⁊ to bete .
⁊ hwanne hi habbeþ me ofslawe .
heo anhoþ me i(n) heore hawe .
þar ich aschevle pie ⁊ crowe .
Fro(m) þan-þat þer is isowe .
þah hit beo soþ . ic do heo(m) god .
⁊ for heo(m) ic schedde my blod .
Ic do heo(m) god . myd myne deþe .
þar-fore þe is wel unmeþe .
For þhah þu ligge ded ⁊ clinge .
þi deþ nys nouht to noneþinge .
Ic not neu(er) to hwa(m) þu myht .
For þu nart bute a wreche wiht .
Ah þah my lif me beo atschote .
þe-yet ic may do gode note .
Me may vppe smale sticke .
Me sette a wude ine þe þikke .
⁊ so may mo(n) tolli him to
lutle briddes and ivo .
⁊ so me may myd me byete .
wel gode brede to his mete .
Ah þu neu(er) mon to gode .
lyues ne deþes . stal ne stode .
Ic not to hwan þu breist þi word .
lyues ne deþes . ne doþ hit god .
Þe Nihtegale iherde þis .
⁊ hupte vppe on blowe ris .
⁊ herre sat . þane heo dude er
Vle . heo seyde . beo nv þer .
Nule ic wiþ þe playdi namore .
vor her þu myst þi ryhte lore .
þ yelpest þat þu art mo(n)ne loþ .
⁊ eu(er)vich wiht . is wiþ þe wroþ .
⁊ myd yollinge ⁊ myd igrede .
þu þinchst wel þu art vnlede .
þu seyst þat gromes þe ivoþ .
⁊ heye on rode . þe an-hoþ .
⁊ þe to-twiccheþ . ⁊ to-schakeþ .
⁊ su(m)me of þe scheules makeþ .
Me þinkþ þu forlest game .
þu yelpest of þire owe schome .
Me þinkþ þat þu me gest an honde .
þu yelpest of þine owe schonde .
þo heo hadde þeos word
heo sat in one fayre stude .
⁊ þar-after . hire stefne dihte .
⁊ song so schille . ⁊ so brihte .
þat fur ⁊ neor . me hit iherde .
þar-vore Anón to hire cherde .
þruysse ⁊ þrostle . ⁊ wodewale .
⁊ foweles boþe grete ⁊ smale .
Vorþan- heo(m) þuhte heo hadde .
þe vle ou(er)come . forþan heo g(r)adde .
⁊ sungen also uale wise .
blisse wes among þe ryse .
Riht so me gred . þe mo(n)ne a schame .
taueleþ ⁊ forleost gome .
Þeos vle þo heo þis iherde .
hauestu heo seyde . ibanned ferde .
⁊ wiltu wrecche wiþ me vyhte .
Na nay . nauestu none Mihte .
hwat g(r)edeþ heo . hider come .
Me þinkþ þu ledest ferde to me .
ye schulle wite ar ye fleo heonne .
hwuch is þe strengþe of myne kunne .
vor þeo- haueþ bile ihoked .
⁊ clyures scharpe ⁊ wel icroked .
Alle heo beoþ of myne kunrede .
⁊ wolde cumen if ich bede .
þe seolue cok þat wel can vihte .
he mot myd me holde wiþ rihte .
vor beo we habbe stefne brihte .
⁊ sitteþ vnder welkne bi nyhte .
Schulle ic up eu on vtest grede .
Ich schal so stronge verde lede .
þa>t> oure prude schal a-ualle .
A tord ne yeue ic for eu alle .
Ne schal ar hit beo fullich eue .
A wrecche veþere on eu bileue .
Ah hit wes vnker uoreward .
þo we comen hyder-ward .
we þar-to holden scholde .
þar riht dom vs yeue wolde .
wultu nv breke foreward .
Ic wene . dom þe þinkþ to hard .
vor þu ne darst domes abyde .
þu wilt nv wrecche . fihte . ⁊ chide .
yet ich eu wolde alle rede .
Ar ich vthest vp eu grede .
þat eur fihtlak leteþ beo .
⁊ gynneþ raþe ayeyn fleo .
vor bi þe clyures þat ic bere .
If ye abideþ myne here .
ye schulleþ an-oþer wise singe .
⁊ cursy alle fihtinge .
vor nys of ou nón so kene .
þat durre abide myn onsene .
þeos vle spak wel baldelyche .
vor þah heo nadde so hwatliche .
I-uare after hire here .
heo wolde naþeles yeue answere .
Þe Nihtegale myd sweche worde .
for monymo(n) myd speres orde .
haueþ lutle strengþe . ⁊ mid his schelde .
Ah naþeles in one felde .
þurh belde worde ⁊ myd ilete .
Deþ is iuo . for arehþe swete .
þe wrenne for heo cuþe singe .
þar com i(n) þare moreweninge .
To helpe þare nyhtegale .
vor heo hadde stefne smale .
heo hadde gode þrote ⁊ schille .
⁊ fale mo(n)ne song a wille .
þe wrenne . wes wel wis iholde .
vor þeih heo nere ibred a wolde .
heo wes itowen . am>o>(n)g mankunne .
⁊ hire wisdo(m) brouhte þenne .
heo myhte speke hwar heo wolde .
Tofore þe kinge . þah heo scholde .
lusteþ . heo queþ . leteþ me speke .
hwat wille ye . þis pays to-breke .
⁊ do þanne such schome
yet nys heo nouþer ded ne lome .
hunke schal ityde harm ⁊ schonde .
If we doþ gryþbruche on his londe .
Leteþ beo ⁊ beoþ isome .
⁊ fareþ riht to eure dome .
⁊ leteþ do(m) þis playd to-breke .
Also hit wes erure bi-speke .
Ich vnne wel queþ þe Nihtegale .
Ah wrenne . nouht for þine tale .
Ac do for myre lauhfulnesse .
Ic nolde þat vnrihtfulnesse .
Me at þen ende . me ouercome .
Ic nam ofdred . of none dome .
Bihote ic habbe . soþ hit is .
þat mayster Nichole . is wis .
Bitwihen eu deme schulle .
⁊ yet ic wene þat he wulle .
Ah þar myhte we hine fynde .
þe wrenne sat in hore lynde .
hwat Mihte yet quaþ heo his hom .
heo wuneþ at portes-hom .
At one tune in dorsete .
Bi þare séé . in ore vtlete .
þar he demeþ mony riht dom .
⁊ diht ⁊ wryt mony wisdom .
⁊ þurh his muþe . ⁊ þurh his honde .
hit is þe betere in-to scotlonde .
To seche hyne . is lyhtlych þing .
he naueþ buten o wunyng .
is biscopen muchel schame .
⁊ alle þan- of his nome .
habbeþ iherd . and of his dede .
hwi nulleþ hi nyme(n) heo(m) to rede .
he were myd heom ilome .
vor teche heo(m) of his wisdome .
⁊ yeue him rente on vale stude .
he myhte ilome heo(m) beo myde .
Certes quaþ þe vle . þat is soþ
þeos riche men . Muchel mys-doþ .
þat leteþ þane gode man .
þat of so fele þinge can .
⁊ yeueþ rente wel Mislyche .
⁊ of him leteþ wel lyhtliche .
wiþ heore kunne heo beoþ Mildre .
⁊ yeueþ rente lutle childre .
so heore wit hi demeþ a dwole .
eu(er) abit Mayster Nichole .
Ah vte we þah . to hym fare .
vor þat is vnk~ dom al yare
Do we þe Nihtegale seyde .
Ah hwo schal vnk~ speche rede .
⁊ telle to-vore vnker dome .
þar-of ic schal þe wel iqueme .
Queþ þe vle . for al ende of orde .
Telle ic con . word after worde .
⁊ if þe þinkþ þat ic mis-rempe .
þu stond ayeyn and do me crempe .
Mid þisse worde forþ hi ferden .
Al bute here and bute verde .
To portes-ham . þer hi bicome
Ah hw heo spedde of heore dome .
Ne can ic eu namore telle .
her nys namore of þisse spelle .
ICh am eldre þan ich wes a winter and ek on lore .
Ich welde more þan ich dude . my wyt auh to beo more .
wel longe ich habbe child ibeo . a werke and eke on dede .
þah ich beo of wynter old . to yong ich am on rede .
vnned lif ich habbe ilad . and yet me þinkþ ich lede .
hwenne ich me biþenche . ful sore ich me a-drede .
Mest al þat ich habbe idon . is idelnesse and chilce .
wel late ich habbe me bi-þouht . bute god do me mylce .
veole idel word ich habbe ispeke . seoþþe ich speke cuþe .
and feole yonge deden ido . þat me of-þincheþ nuþe .
Al-to lóme ich habbe agult . on werke and on worde .
Al-to muchel ich habbe i-spend . to lutel i-leyd an horde .
Best al þat me likede er . nv hit me mys-lykeþ .
þe muchel foleweþ his wil . him-seolue he bi-swikeþ .
Mon let þi fol lust ouer-go . and eft hit þe likeþ .
Ich myhte habbe bet i-do . heuede ich eny selhþe .
Nv ich wolde and i ne may . for elde . ne for vnhelhþe .
Elde is me bi-stolen on . er-þan ich hit wiste .
Ne may ich bi-seo me bi-fore . for smoke ne for myste .
Erewe we beoþ to donne gód . vuel al-to þriste .
More eye stondeþ mon of mon . þan him to cryste .
Þe wel ne doþ hwile he may . hit schal him sore reowe .
hwenne alle men repen schule . þat heo ear seowe .
Dod to gode þat ye muwen . þe-hwile ye beoþ alyue .
Ne lipne no-mon to muchel . to childe ne to wyue .
þe him-seolue for-yet . for wiue . oþer for childe .
he schal cumen on vuele stude . bute god him beo Milde .
Sende vch sum god bivoren him . þe-hwile he may to heouene .
Betere is on almes bi-uoren . þane beoþ after seouene .
Ne beo þe leouere þan þi-seolf . þi mey ne þi mowe .
Sot is þat is oþer mannes freond . more þan his owe .
Ne lipne no wif to hire were . ne were to his wyue .
Beo vor him-seolue vych mon . þe-hwile he beoþ alyue .
Þis is þat him-seolue biþenkþ . þe-hwile he mot libbe .
vor sone willeþ him for-yete þe fremede and þe sibbe .
þe wel nule do hwile he may . ne schal he hwenne he wolde .
Mony-monnes sore iswynk . ofte habbeþ vnholde .
Ne scholde nomon don a-virst . ne slakien wel to donne .
vor mony-mon bihoteþ wel . þat hit for-yeteþ sone .
Þe mon þat wile syker beo . to habbe godes blysse .
Do wel him-seolf þe-hwile he may . þenne haueþ he hit myd iwisse .
þeos riche men weneþ to beon syker . þurh walles ⁊ þurh diche .
Ah heo doþ heore ayhte i(n) siker stude . þat sendeþ hit to heoue-riche .
vor þer ne þarf he beon adred . of fure ne of þeue .
þar ne may hit by-nyme . þe loþe ne þe leoue .
Þer ne þarf he beon of-dred . of yefte ne of yelde .
þider we sendeþ and seolf bereþ . to lutel and to selde .
þider we schulde drawen and don . wel ofte and ilome .
Ne may þer non hit vs bynymen . myd wrongwise dome .
þider we schulden drawen and don . wolde ye me ileue .
vor þer ne may hit vs by-nyme . þe king . ne þe schirréue .
Al þe beste þat we habbeþ . þider we schulde sende .
vor þer we hit myhte vinden eft . ⁊ habben o buten ende .
He þat her doþ eny god . to habbe godes ore .
Al he schal vynde þer . an hundred-folde more .
þe-þat ayhte wile holde wel . þe-hwile he may him wolde .
yeue hit for godes luue . þenne doþ he hit wel iholde .
vre swynk ⁊ vre tylehþe . is iwuned to swynde .
Ah heo þat hit yeueþ for godes luue . eft hit mowen ivynde .
Ne schal non vuel beon vn-bouht . ne no god vn-vor-gulde .
Vuel we doþ alto muchel . god lasse þane we scholde .
þe-þat mest doþ nv to góde . ⁊ te-þe leste to laþe .
Eyþer to lutel and to muchel . schal þunchen heom ef to baþe .
Þer me schal vre werkes weyen by-vore heouene kinge .
And yeuen vs vre swynkes lean . after vre earnynge .
Everuych mon myd þat he haueþ . may bugge heoueriche .
þe riche and þe poure boþe . ah nouht alle ilyche .
þe poure myd his penye . þe riche myd his punde .
þat is þe wunderlicheste ware . þat euer was ifunde .
⁊ ofte god con more þonk . ye þat yueþ him lasse .
Alle his werkes . ⁊ his yeftes . is in ryhtwisnesse .
Lvtel lók is gode leof . þat cumeþ of gode wille .
⁊ lutel he let on muchel wowe . þer þe heorte is ille .
heouene ⁊ eorþe he ouer-syhþ . his eyen beoþ so brihte .
Sunne . ⁊ mone . heuene . ⁊ fur . beoþ þeostre ayeyn his lyhte .
Nis him forhole nowiht . ne ihud . so muchele beoþ his myhte .
Nis no so derne dede idon . in so þeostre nyhte .
he wot hwat þencheþ . ⁊ hwat doþ . alle quyke wyhte .
Nis no lou(er)d such is crist . ne king . such vre dryhte .
Heouene ⁊ eorþe . and al þat is . biloken is . in his honde .
he doþ al þat his wille is . a watere . and eke on londe .
he makede fysses in þe sea . and fuweles in þe lufte .
he wit and wald alle þing . and schop alle schafte .
he wes erest of alle þing . and euer byþ buten ende .
he is on ewiche stude . wende hwer þu wende .
he is buuen and bi-neþen . bi-voren vs and bi-hinde .
þe-þat godes wille doþ . ichwer may him fynde .
Hvych rune he iherþ . þe wot alle dede .
he þurhsyhþ . vych monnes þonk . wy hwat schal vs to rede .
þe-þat brekeþ godes hes . and gulteþ so ilóme .
hwat schulle we seggen oþer don . at þe muchele dome .
þe-þat luueþ vnryht . and heore lif vuele ledeþ .
we þat neu(er) god ne duden . þen heueneliche demeþ hwat schulle seggen oþer don . þer engles heom drede .
Crist for his muchele myhte . hus helpe þenne and rede .
Hwat schulle we beren vs bi-voren . Mid hwan schulle we queme .
þe schule beon deoulen so veole . þat wulleþ vs for-wreye .
Nabbeþ heo nowiht for-yete . of al þat heo iseyen .
Al þat we mysduden here . heo hit wulleþ cuþe þere .
Bute we habben hit ibet . þe-hwile we her were .
Al heo habbeþ in heore wryte . þat we mysduden here .
þah we hit nusten . heo weren vre ifere .
Hwat schulleþ horlinges don . þe swiken . and þe forsworene .
Swiþe veole beoþ icleped . and fewe beoþ icorene .
way hwi were heo bi->yet>>e> . hwi were heo iborene .
þat schulle beo to deþe idemed . and euermore forlorene .
huych mon him-seolue schal her . bi-cleopien . and ek deme .
his owene werkes and his þouht . to witnesse hit schal teme .
Ne may him nomon deme so wel . iwis . ne also ryhte .
for non ne knoweþ so wel his þonk . bute vre dryhte .
vych mon wot him-seolue best . his werkes and his wille .
þat lest wot he seyþ ofte mest . ⁊ he þat al wot is stille .
Nis no witnesse also muchel . so mo(n)nes owe heorte .
for so seyþ þat vnhol is . him-seolue hwat him smeorteþ .
Vych mon schal him-seolue deme . to deþe oþer to lyue .
þe witnesse of his owe werk . þer-to him schal dryue .
⁊ al þat eu(er) mon hafþ idon . seþþen heo com to monne .
Also he hit iseye on boke iwryten . hit schal him þinche þenne .
Ne schal nomon beon ydemed . after his bigynnynge .
Ah dom schal þolyen vych mon . after his endinge .
If þe ende is vuel . al hit is vuel . god yef vs god ende .
God yef vs vre ende god . hwider þat he vs lende .
Þe mon neu(er) nule do god . ne neu(er) god lif lede .
þat deþ cume to his dure . he may sore adrede .
þat he ne Muwe bidden ore . for þat i-tyt ilóme .
vorþi is wis þat bit ore . and bet bi-vore þe dome .
hwenne deþ is at þe dure . wel late he bit ore .
wel late he leteþ þat vuel . þenne he ne may do na-more .
Bilef sunne hwil þu myht . and do bi godes lore .
and do to gode hwat þu myht . if þu wilt habben ore .
For we hit ileueþ wel . and dryhten seolf hit seyde .
on hwiche tyme so-eu(er) þe mon . of-þincheþ his mysdede .
oþer raþer oþer later . Milce he schal y-mete .
Ah he þat nouht naueþ ibét . muchel he haueþ to bete .
Mony-mon seyþ hwo rekþ of pyne . þat schal habben ende .
Ne bidde ich no bet . bute ich beo . ilesed a domes-day of bende .
Lutel wot he hwat is pyne . ⁊ lutel he hit iknoweþ .
hwich hete is þar þe soule wuneþ . hw bitter wynd þ(er) bloweþ .
hedde he iwuned þer enne day . oþer vnneþe one tyde .
Nolde he for al þe Middelerd . an-oþer þer abyde .
Swiþe g(r)imlych stench þer is . ⁊ wurþ wyþ-vten ende .
⁊ hwo þe enes cumeþ þer . vt may he neu(er) þenne wende .
Neu(er) ich in helle ne com . ne þer to cume ne recche .
þah ich al þes worldes weole . þer wende to vecche .
þat seyden þeo-þat weren þer . heo hit wisten myd iwisse .
þer þurh seorewe of seoue yer . for soue nyhtes blysse .
⁊ for þe blysse þat ende haueþ endeles is þe pyne .
Beter is ƿorie wateres drung . þane atter meynd myd wyne .
Swynes brede is swete . so is of þe wilde deore .
Al-to deore he hit buþ . þat yeueþ þar-vore his sweore .
ful wombe may lihtliche speken . of hunger and of festen .
so may of pyne . þat not hwat hit is . þat eu(er)-mo schal lesten .
hedde he ifonded su(m)me stunde . he wolde seggen al oþer .
⁊ lete for crist . beo wif ⁊ child . fader . suster . and broþer .
Al he wolde oþer don . ⁊ oþerluker þenche .
hwenne he biþouhte on helle fur . þat noþing ne may quenche .
Eure he wolde in bonen beon . ⁊ in godnesse wunye .
wiþ-þat he myhte helle fur . eu(er) fleon and schonye .
⁊ lete sker al þes worldes weole . ⁊ þes worldes blysse .
wiþ-þat he myhte to heouene cumen . ⁊ beo þer myd iwisse .
Ich wile eu seggen of þe dome . as ich eu er seyde .
on þe day and on þe dome . vs helpe cryst and rede .
we Muwen beon aferd . and sore vs of-drede .
þer vych schal seon him bifore . his word and ek his dede .
Al schal beon þer þeonne ikud . þet er men lowen and stelen .
Al schal beon þer þeonne vnwrien . men her wrien ⁊ helen .
Vve schulleþ alre monne lyf . iknowe al-so vre owe .
þer schulle beon euenynges . þe riche and ek þe lowe .
þe dom schal beon sone idon . ne lest he nowiht longe .
Ne schal him nomon menen þer . of strengþe . ne of wronge .
þeo schullen habbe harde dom . þat er weren harde .
þeo-þat vuele heolde wrecche men . and vuele lawe arerde .
Alle þeo-þat beoþ icumen . of adam and of eve .
Alle heo schule þider cumen . and so we owen hit ileue .
þeo-þat habbeþ wel idon . after heore Mihte .
To heoueriche heo schulle vare . forþ myd vre dryhte .
þeo- habbeþ feondes werk idon . ⁊ þer-in beoþ ifunde .
heo schulle fare forþ myd him in-to helle grunde .
Þer ho schulle wunyen o . buten ore and ende .
Ne brekeþ nouht crist eft helle dure . to lesen heom of bende .
Nys no seollich þeh heom beo wo . he mawe wunye eþe .
Nul neu(er) eft crist þolye deþ . to lesen heom of deþe .
Enes drihte helle brek . his freond he vt-brouhte .
him-seolue he þolede deþ for vs . wel deore he vs abouhte .
Nolde hit no-mon do for me . ne suster for broþer .
Nolde hit sone do for vader . ne nomon for oþer .
Vre alre lou(er)d for vs þrelles . ipyned wes on rode .
Vre bendes he vnbond . ⁊ bouhte vs myd his blode .
And we yeueþ vnneþe . a stucche of vre brede .
we ne þencheþ nouht þat he schal deme . þe quyke ⁊ ek þe dede .
Muchel luue he vs cudde . wolde we hit vnderstonde .
þat vre elderne mys-duden . we habbeþ harde on honde .
Deþ com i þis Middelerd . þurh þe deofles onde .
⁊ sunne . ⁊ sorewe . ⁊ muchel swynk . a watere . ⁊ a londe .
Vre forme faderes gult . we abuggeþ alle .
Al his ofsprung after him . in harme is ifalle .
Þurst and hunger . chele . and hete . ache and vnhelþe .
þurh him com i(n) þis myddelerd . ⁊ oþe vnyselyhþe .
Nere nomon elles ded ne sek . ne non vnhele .
Ah myhten libben eu(er)mo . myd blysse and myd wele .
Lutel hit þincheþ monymon . ah muchel wes þe sunne .
for whon alle þolieþ deþ . þat comen of heore kunne .
Vre sunne and vre sor . vs may sore of-þunche .
In sunnen we libbeþ alle . ⁊ seorewe and in swynke .
hwenne god nom so muche wreche . for one mys-dede .
we þat ofte mys-doþ . we mowen vs sore adrede .
Adam ⁊ his ofsprung . for ore bare sunne .
weren feole hundred wynter in pyne . ⁊ on vnwunne .
And þeo-þat ledeþ heore lif . myd vnriht ⁊ myd wronge .
Bute hit godes mylce beo . he beoþ þar wel longe .
Godes wisdom is wel muchel . ⁊ al-so is his myhte .
Nis his mylce nowiht lasse . ah al by one wyhte .
More he one may for-yeue . þan al volk agulte kunne .
þeyh seolf deouel myhte habbe mylce . if he hit bi-gunne .
Þe-þat godes mylce sekþ . iwis he hit may fynde .
Ah helle kyng . is ore-les . wiþ þon-þat he may bynde .
þe-þat doþ his wille mest . he schal habbe wrst mede .
His baþ schal beo wallynde pich . his bed bernynde glede .
Also ich hit telle as wyse men vs seyden .
And on heore boke . hit iwryten is . þat me may hit reden .
Ich hit segge for heom . þat er þis hit nusten .
And warny heom wiþ harme . if heo me wulleþ lusten .
Vnderstondeþ nv to me . edye men and arme .
Ich wille ou telle of helle pyne . and warny of harme .
þar is hunger and þurst . vuele tweye ivere .
þeos pyne þolieþ þer . þa>t> were mete-nyþinges here .
þar is wonyng and wop . after vlche strete .
ho vareþ from hete to chele . from chele to þar hete .
Hwenne heo cumeþ in hete . þe chele heom þincheþ lysse .
þenne heo cumeþ eft to chele . of hete heo habbeþ mysse .
Eyþer heom doþ wo y-nouh . nabbeþ heo none lisse .
heo nuten hweþer heom doþ wurse . myd neu(er) none iwisse .
heo walkeþ eu(er) and secheþ reste . ah heo hit ne muwe iméte .
for heo nolde hwile heo myhten . heore sunnen ibete .
Heo schecheþ reste þer non nys . for-þi ne muwen hi finde .
Ah walkeþ þar boþe vp and dun . so water doþ myd winde .
þis beoþ þe-þat weren her Mid hwom me heold feste .
And þeo-þat gode bi-heyhte wel . and nolden hit ileste .
And þeo-þat god were by-gunne and ful-endy hit nolden .
Nv were her . nv were þer . heo nuste hwat heo wolden .
Þet-ich pych . þat eu(er) walleþ . heo schulle habbe þere .
þeo- ledeþ heore lyf vnwreste . and eke false were .
þar is fur an hundred-folde . hatture þane be vre .
Ne may hit quenche no salt water . ne auene strém . ne sture .
þat is þet fur þat eu(er) barnþ . ne may hit nomon quenche .
þar-inne beoþ þeo . þat her wes leof . poure men to swenche .
Þeo-þat were swikelemen . and ful of vuele wrenche .
And þeo-þat ne myhte vuele do . ⁊ was hit leof to þenche .
þeo-þat luued reving . and stale . ⁊ hordom . ⁊ drunken .
And on deoueles werke . bluþeliche swunken .
þeo-þat were so lese . þat me heom ne myhte iléuen .
Med-yorne domes-men . and wrongwise reuen .
Þe-þat wes leof oþer mannes wif . ⁊ his owe léten .
And þe-þat sunegeþ ofte . on drunken . and on méte .
þeo-þat wrecche men by-nymeþ . his eyhte . ⁊ hit leyþ an horde .
And lutel let on godes bode . and of godes worde .
þeo-þat almes nolde yeue . þere he iseyh þe neode .
Ne his poure kunesmen . at him ne myhte nouht spede .
Þe-þat nolde here godes sonde . þar he sat . at his borde .
⁊ was leof oþer mannes þing . leu(er)e þan beon schulde .
⁊ weren al-to grédi . of seoluer . and of golde .
⁊ luueden vntrewnesse . þat heo schulden beon holde .
⁊ léten þat hi scolden do . and duden þat heo ne scholden .
heo schulleþ wunyen i(n) helle . þe ueondes onwolde .
Þe-þat were gaderares . of þisse worldes ayhte .
And duden þat þe loþe gost heom tycede and tahte .
And alle þeo-þe myd dusye wise . deouele her iquemeþ .
þeo beoþ nv i(n) helle wiþ him . fordon . and for-demde .
Bute þeo-þat of-þincheþ her . sore heore mysdede .
⁊ heore gultes gunnen lete . and betere lif to lede .
Þer beoþ neddren . ⁊ snaken . euethen and fruden .
þer tereþ and freteþ . vuele spekeþ . þe nyþfule ⁊ þe prude .
Neuer sunne þer ne schineþ . ne Mone . ne steorre .
þer is muchel godes héte . ⁊ muchel godes eorre .
Euer þar is muchel smech . þeosternesse and eye .
Nis þer neuer oþer lyht . bute þe swarte leye .
Þer lyþ þe lodliche ueond . in stronge rake-teye .
is þe-þat wes myd god . i(n) heouene swiþe heye .
þer beoþ ateliche ueondes . ⁊ grysliche wyhtes .
þer schule þe wrecche soulen iseon . sunegeden bi sihtes .
þer is þe loþe sathanas . ⁊ beelzebub þe olde .
Eþe heo mwue beon adred . þat heom schulde biholde .
Ne may non heorte hit þenche . ne no tunge telle .
hw muche pyne . hw ueole ueondes . beoþ i(n) þeostre helle .
for al þe pyne þat her is . nulle ich eu nouht lye .
Nis hit bute gome and gleo . al þat mo(n) may her dreye .
⁊ yet ne doþ heo(m) noþing so wo . in þe loþe bende .
Ase witen heore pyne . ne schal habbe non ende .
Þar beoþ þe heþene men . þat were lawe-leve .
þet nes nouht of godes forbode . ne of godes hese .
Vuele cristenemen . beoþ þer heorure nere þeo-þat heore cristendom . vuele heolden here .
yet heo beoþ a wrse stude . a nyþe helle grunde .
Ne schullen heo neu(er) cumen up for marke ne for punde .
Ne may helpe þer . nouþer beode ne almesse .
for nys noþer in helle . ore ne yeuenesse .
Nu schilde him vych mon hwile he may . wiþ þe-ilke pyne .
And warny vich his freond . so ich habbe myne .
þeo- schilde heom ne kunnen . ich heom wille teche .
Ich con beon eyþer if ich schal . lycome and soule leche .
Lete we þat god forbed . alle mon-kunne .
And do we þat he vs hat . ⁊ schilde we vs wiþ sunne .
Luuye we god myd vre heorte . ⁊ myd alle vre myhte .
Vre euen-cristen . as vs-seolf . for so vs lerede dryhte .
Al þat me redeþ and syngeþ . bi-voren godes borde .
Al hit hongeþ and hald . bi þisse twam worde .
Alle godes lawe he fulleþ . þe newe . ⁊ ek þe olde .
þat haueþ þeos-ilke two luuen . ⁊ wel heom wile atholde .
Ah soþ ich hit eu segge . ofte we agulteþ alle .
for strong hit is to stonde longe . ⁊ lyht hit is to falle .
Ah dryhten c(r)ist vs yeue strengþe . stonde þat we mote .
And of alle vre sunnen . vs lete cume to bote .
Vve wilneþ after worldes ayhte . þat longe ne may ileste .
And mest leggeþ vre swynk . on þing vnstudeueste .
If-þat we swunken for gode . half . þat we doþ for eyhte .
Nere we nouht so ofte bi-cherd . ne so vuele by-þouhte .
yef we seruede god . so we doþ earmynges .
we Mihte habbe more of heouene . þan eorles oþer kynges .
Ne mowe nouht weryen heom . wiþ chele ne wiþ hunger .
Ne wiþ elde ne wiþ deþe . þe eldure ne þe yonge .
Ah þer nys hunger ne þurst . ne deþ . ne vnhelþe ne elde .
Of þis world we þencheþ ofte and þer-of al-to selde .
Vve schulde vs bi-þenche . wel ofte and wel ilóme .
hwat we beoþ . to hwan we schulen . ⁊ of hwan we comen .
hw lutle hwile we beoþ here . hw longe elles-hware .
⁊ after gode wel wurche . þenne ne þuruue noht kare .
If we were wyse men . þus we schulde þenche .
Bute we wurþe vs iwar . þes world vs wile for-drenche .
Mest alle men he yeueþ drynke . of one deofles
he schal him cunne schilde wel . yef he him
Mid almyhtyes godes luue . vte we vs werie .
wiþ þeos wrecche worldes luue . þe heo vs ne derye .
Mid festen . and almesse and beoden . were we vs wiþ sunne .
Mid þe wepnen þat god haueþ y>e>uen . to alle mon-kunne .
Lete we þeo brode stret . and þene wey grene .
þat lat þe nyeþe to helle . of folke . and mo ich wene .
Go we þene narewe wey . þene wey so schene .
þer forþ fareþ lutel folk . and þat is wel eþ-sene .
þe brode stret is vre wil . þat is vs loþ to lete .
þe-þat al feleweþ his wil . he fareþ þe brode strete .
Þe narewe wey is godes heste . þat forþ fareþ wel fawe .
þat beoþ þeo . þe heom schedeþ wel . wiþ vych vnþewe .
þeos goþ vnneþe ayeyn þe cleo . ayeyn þe heye hulle .
þeos leteþ awei al heore wil . for godes hestes to fulle .
Go we alle þene wei . for he vs wile brynge .
Mid þe fewe feyre men by-uoren heouene kinge .
þer is alre Murehþe mest . myd englene songe .
wel edy wurþ þilke mon . þat þer byþ vnderuonge .
þe lest haueþ murehþe . he haueþ so muche . ne bit he namore .
hwo-so þeo blisse for þ>isse> foryet . hit may him rewe sore .
Ne may no pyne ne no wone beon in heouene riche .
þah þer beon wonynges feole . and oþer vnyliche .
Summe habbeþ lasse Murehþe . ⁊ summe habbeþ more .
vych after-þat he dude her . ⁊ after- heo swunken sore .
Ne wrþ þer bred ne wyn . ne nones kunnes este .
God one schal beon eche lif . ⁊ blisse eche reste .
Þer nys nouþer fou ne grey . ne konyng . ne hermyne .
Ne oter . ne acquerne . Beuveyr ne sablyne .
Ne þer ne wurþ fuliwis . worldes wele none .
Al þe Murehþe þat me vs bi-hat al hit is god one .
Nis þer no Murehþe so muchel . so is godes syhte .
he is soþ sunne . and briht . and day bute nyhte .
He is vyche godes ful . nys him nowiht wiþ-vte .
Nis heom nones godes wone . ⁊ rest bute swynke . þa>t> wuneþ hym abute .
þer is weole bute wone . and reste bute swynke .
hwo may þider cume and nule . hit schal hym sore ofþinche .
þer is blysse bute teone . and lif wiþ-vte deþe .
þeo-þat schulle wunye þer . bliþe mvwen heo beon eþe .
Þer is yonghede buten ealde . and hele buten vnhelþe .
þer nys seorewe ne no sor . neu(er) non vnhelþe .
Seoþþe me dryhten iseo . so he is myd iwisse .
he one may beon and schal . englene and monne blisse .
Þeo schulen of him more iseon . þat her him luuede more .
And more iseon and iwyten . his Milce and his ore .
On him heo schullen fynden . al þat mon may luste .
⁊ on lyues bec iseon . al þat heo her nusten .
Crist seolf on schal beon . inouh to alle derlinges .
He one is more and betere . þan alle wordliche þinges .
Inouh hi habbeþ þat hyne habbeþ . þat alle þinges weldeþ .
him to seonne murie hit is . so fayr he is to biholde .
God is so swete ⁊ so muchel . in his godnesse .
Al þat wes ⁊ is . is wel wurse and lasse .
Ne may nomo(n) hit segge . ne wyten myd iwisse .
hu muchele Murehþe habbeþ heo . þat beoþ i(n) heuene blisse .
To þare blisse bringe vs god . þat lesteþ buten ende .
hwenne he vre saule vn-bind . of lichomliche bende .
Crist vs lete such lif lede . ⁊ habbe her such ende .
þat we mote to him cume . hwenne we heonne wendeþ . .
Bidde nu we leoue freond . yonge and ek olde .
þat he þat þis wryt wrot . his saule beo þer atholde . .
Mon may longe lyues wene . Ac ofte him lyeþ þe wrench .
Feyr weder turneþ ofte in-to reyne . ⁊ wunderliche makeþ his blench .
Þar-vore mon . þu þe byþench .
Al schal falwy þi grene .
waylaway . nys king ne quene .
þat ne schal drynke of deþes drench .
Mon er þu falle of þi bench .
Þyne sunne þu aquench .
Nis non so strong . ne sterk . ne kene .
Þat may a-go deþes wyþer-blench .
Yung and olde . briht and schene .
Alle he ryueþ on o streng .
Fox and ferlych is his wrench .
Ne may no-mon þar-to-yeynes .
Waylaway þreting ne bene .
Mede . liste . ne leches drench .
Mon let sunne and lustes þine .
Wel þu do ⁊ wel þu þench .
Do bi salomones rede .
Mon . ⁊ þenne þu schalt wel do .
Do as he þe tauhte and seyde .
Þat þin endinge þe bringeþ to .
Þenne ne schaltu neu(er) mys-do .
Ac sore þu myht þe adrede .
Waylaway such weneþ to lede .
Long lif . and blysse vnder-fo .
Ac deþ luteþ in his scho .
Hym stilliche . to for-do .
Mon hwi nultu þe bi-knowe .
Mon hwi nultu þe bi-seo .
Of fule fulþe þu art isowe .
Wurmes fode . þu schalt beo .
Her nauestu blisse dayes þre .
Ac þi lif al þu last in wowe .
Weylawey deþ þe schal a-dun þrowe .
Þer þu wenest heyust to steo .
In deþ schal þi lyf endi .
And in wop al þi gleo .
Vorld and weole . þe bi-swikeþ
I-wis heo beoþ þine ifo .
If þe world wiþ weole þe slykeþ
Þat is for-to do þe wo .
Þare-fore . let lust ouer-go .
And eft hit þe likeþ .
Weylawey . sore he him bi-swikeþ .
Þat for one stunde oþer two .
Wurcheþ him pyne . euer-mo .
Mon . ne do þu nouht swo .
ON hire is al my lif ilong .
Of hwam ich wille synge .
And heryen hire þer-a-mong .
Heo gon vs bote brynge .
Of helle pyne þat is strong .
Heo brouhte vs blysse þat is long .
Al þureh hire childþinge .
Ich bidde hire on my song .
Heo yeue us god endynge .
Þauh we don wrong .
Þv eart hele . and lyf . and liht .
And helpest al mon-kunne .
Þu vs hauest ful wel i-diht .
Þv yeue vs weole and wunne .
Þu brouhtest day . and . Eue Nyht .
He brouhte wo þu brouhtest ryht .
Þu almesse and heo sunne .
Bi-syh to me leuedi bryht .
Hwenne ich schal wende heonne . So wel þu Myht .
Al þes world schal a-go .
And al þis lyf schulleþ for-go .
Ne of-þinche hit vs so sore .
Þis world nys bute vre i-fo .
Þar-fore ich þenche hire at-go .
And do bi godes lore .
Þis lyues blysse . nys wurþ al-so .
Ich bidde god þine ore . Nu and euer-mo .
To longe Ich habbe soth ibeo
Hwenne ich þenche of domes-day . ful sore ich may adrede .
þer schal after his werk vych mon fongen mede .
Ich habbe crist agult . wiþ þouhtes and wyþ dede .
Lou(er)d crist godes sune . hwat is me to rede .
Þat fur schal cumen in þis world . on one sone-nyhte .
Vor-bernen al þis Middelerd . so crist hit wolde dihte .
Boþe in watere . and in þe londe . þe flures þat beoþ brihte .
I-herd beo þu lou(er)d . so muchel beoþ þine Mihte .
Þe engles in þe daye-rewe . bloweþ heore béme .
Þenne cumeþ vre lou(er)d . crist . his domes for-to deme .
Ne helpeþ hit nouht þenne . to wepen ne to remen .
Þat haueþ lutel i-don . þat god were i-queme .
From-þat Adam wes i-schapen . to come domes-day .
Monye of þisse riche . þat werede fouh and grey .
And ryden vppe stede and uppon palefrey .
Heo schulleþ at þe dome . suggen weylawey .
Ne schulleþ heo nouþer vyhte . myd schelde . ne myd spére .
Mid helme ne myd brunye . ne myd non oþer gere .
Ne schal þer no-mon oþer . myd wise wordes were .
Bute heore almes-dede . heore erynde schal bére .
Heo schulleþ i-seon þe lauedi . þat ih(es)u crist of-kende
Bi-twene hire armes . sweteliche he wende .
Þe-hwile-þat we Mihte . to lute we hire sende .
Þat makede þe qued . so fule he vs blende .
Heo schule iseon þene kyng . þat al þis world wrouhte .
And vppe-on þe rode . myd stronge pyne abouhte .
Adam and his ofsprung . in helle he heom souhte .
To bidden his Milce . to late we beoþ biþouhte .
Þer stondeþ þe ryhwise . on his riht honde .
And þe sunfule . so atelyche stondeþ
Mid heore sunnen iwryten . þat is so muches schon>d>e .
Þer hit schullen y-seon . alle . þat er weren a londe .
Wyþ þe rihtwise . he spekeþ wordes swete .
cumeþ her myne freond . eure sunnes for-to lete .
In myne fader bure . ou ys imaked séte .
Þer ou schulen engles . ful sweteliche gréte .
Wyþ þe sunfule . al-so we mawen y-hére .
Goþ awaryede goste[s] . feondes yuere .
In-to bernynde fur . of lisse ye beoþ skere .
For ye oure sunnen . of þisse worlde beten Bidde we vre lauedy . swettust alle þinge .
Þat heo vre erende bere . to þan heouene-kinge .
For his holy nome . and for hire erendynge .
Þat he vre saule . to heueryche brynge .
Ihereþ of one þinge . þat ye owen of þenche .
Ye þat weryeþ þat riche schrud . and sytteþ on eure benche .
Þah me kneoly ou by-uore . and myd wyn schenche .
From þe dreorye deþ . ne may no-mon at-blenche .
Ye þat sytteþ ischrud . myd skarlet and myd palle .
Wel soþe tyþinge . ich ou wile telle .
Þe feond þencheþ iwis . þe saule for-to quelle .
As we hit fyndeþ iwryten . in þe god-spelle .
Ah of one þinge . we schulle nymen gome .
Þat we weren poure . þo we hider come .
We hit ihereþ iwis . swiþe ofte and ilóme .
Þe saule and þe lycome . selde heo beoþ isome .
Hwenne þat chyld biþ iboren . and on eorþe ifalle .
Nolde ich yeuen enne peny . for his weden alle .
Ah seoþþen mony-mon by-yet bures and halle .
For-þi wrecche saule schal in-to pyne falle .
Þenche we on þe laste day . þat we schulle heonne fare .
Vt-of þisse worlde . wiþ pyne and wiþ kare .
Al-so we hider comen . naked and bare .
And of vre sunnen yeuen onsware .
Nabbe no-mon so muchel . al hit wile á-gon .
His lond and his ayhte . his hus . and his hom .
Þe sorye saule . makeþ hire mon .
i-wis ne may at-blenche vre neuer nón .
Þenne þe latemeste day . deþ haueþ ibrouht .
Bi-nymeþ vre speche . vre syhte . and þouht .
And in vyche lyme . deþ vs haueþ þureh-souht .
þenne beoþ vre blisse . al i-turnd to nouht .
Ne myhte no tunge telle . þat euer wes ibore .
Þe stronge pyne of helle . þauh he hedde iswore .
Er þe saule and þet body a two beon to-drore .
Bute crist þat lesede his folk . þat þer wes for-loren .
Anón-so þe saule . biþ i-faren vt .
Me nymeþ þe lycome .
and preoneþ in a clut .
Þat wes so mody and so strong . and so swyþe prud .
And wes iwuned to weryen . mony a veyr schrud .
Nv liþ þe cley-clot . al-so þe ston .
And his freondes stryueþ . to gripen his iwon .
Þe sorie saule . makeþ hyre mon .
Of alle hire erore freond . nv naueþ heo non .
Þenne seyþ þe saule . wiþ sorie chere .
Away þu wrecche fole baly . nv þu lyst on bere .
Ich schal habbe for þe . feondes to i-vere .
Away þat þu eure . to monne ischape were .
Ne schaltu neuer sytten . on bolstre ne on benche .
Ne neuer in none halle . þar me wyn schenche .
For þine fule sunnen . and for þin vnywrenche .
Hy schal þi wrecche saule . to atelyche stenche .
Hwer beoþ alle þine freond . þat fayre þe bi-hehte .
And feyre þe igretten . bi weyes and bi strete .
Nv heo wulleþ wrecche . alle þe forlete .
Nolden heo non herestonkes . nv þe imete .
Hwer beoþ þine disches . myd þine swete sonde .
Hwer beoþ þine nappes . þat þe glyde to honde .
Hwer is þi bred and þin ale . þi tunne and þi stonde .
Nu þu schalt in þe putte . wunye myd þe wonde .
Ofte þu heuedest Mihte . to don al þine wille .
Euer þu were abuten . vs bo uor-to spille .
Nv þu schalt wrecche . liggen ful stylle .
And ich schal þine gultes . abuggen ful ille .
Hwi noldestu myd criste . maken vs isauhte .
Massen lete synge . of þat he þe bitauhte .
Euer þu were abuten . to echen þin ayhte .
For-þi we beoþ an ende . boþe bi-pauhte .
Selde wule me for þe . masse lete singe .
Oþer i(n) holy chireche . don ey offringe .
Me wule for þin ayhte . maken stryuynge .
And pute þe wiþ-vten . of alle þine þinge .
Ly awariede bodi . þat neu(er) þu naryse .
Hwenne ich þenche vp-on . ful sore me may agryse .
For ich schal bernen in fur . and chyueren in yse .
And eu(er) beon in pynen . a feole kunne wise .
Nv schal þin halle . myd spade beon i-wrouht .
And þu schalt þer-inne . wrecche beon ibrouht .
Nu schulle þine weden . alle beon isouht .
Me wule swopen þin hus . and vt myd þe swofte .
Þi bur is sone ibuld . þat þu schalt wunyen inne .
Þe rof and þe virste . schal ligge on þine chynne .
Nuþe schulle wurmes wunyen wiþ-inne .
Ne may me heom vt-dryuen . myd nones kunnes gynne .
Nv is aferd of þe . þi mey and þi mowe .
Alle heo wereþ þe weden . þat er weren þin owe .
And þu schalt nv in eorþe . liggen ful lowe .
Way hwi noldestu her . of þisse beon iknowe .
Nv schal for-rotyen . þine teþ and þi tunge .
Þi Mawe and þi Milte . þi lyure . and þi lunge .
And þi þrotebolle . þat þu Mide sunge .
And þu schalt in þe putte . vaste beon iþrunge .
Hwer beoþ þine þeynes . þat þe leoue were .
Of alle þine riche weden . nv þu art al skere .
Beo þu in þe putte . wrmes ifére .
Hit biþ sone of þe . al-so þu neuer nere .
Al þat ich hatede . hit þuhte þe ful god .
Þat makede þe qued . þat þe bi-stod .
Heuedestu þi wille . þu were al wod .
And ich am wrecche saule . ful sori-mod .
Nv þu schalt by-leuen . and ich mot fare nede .
For alle þine gultes . fongen i schal mede .
Þat is hunger and chele and fur-bernynde glede .
And so me wule sathanas . ful atelyche brede .
Ich am sori inouh . bi day and bi nyht
Ich schal to þestre stude . þ(er) neu(er) ne cumeþ liht .
þer ich schal imete . mony o ful wiht .
Ne schal ich neu(er) iseo . crist þat is so bryht .
IN a bytter baþ . ich schal baþe naked .
Of pych and of brunston . wallynde is i-maked .
Þer is sathanas þe qued . redi wyþ his rake .
And so me wile for-swolewe þe furbernynde drake .
Þah al þat fur in þis world . to-gedere were ibrouht .
Ayeynes þare hete . nere hit al nouht .
Wo is hym alyue . þat þer-inne is ibrouht .
Away . þeos-ilke pyne . þu hauest me by-souht .
Hwo iseye þene qued . hw lodlich heo beo .
Hornes on his heued . hornes on his kneo .
Nis no-þing alyue . þat so atelich beo .
Wo is heom in helle . þat hine schulleþ iseo .
He yoneþ myd his muþe . ⁊ stareþ myd his eye .
Of his neosturles cumeþ . þe rede leye .
Þat fur sp(r)ingeþ him vt . of eu(er)vyche breye .
He moste deye for kare . hwo-so hine iseye .
Al-so beoþ his eye-puttes as a
Þat fur springeþ him of . wunderliche red .
Ne may no tunge telle . hw lodlich is þe qued .
Hwo-so lokede him on . for kare he Mihte beo ded .
Holde we vs clene . vt-of hordom .
Masses leten singe . and almes-dede don .
And wiþ holy chireche . maken vs i-som .
Þenne muwe we quemen . crist at þe dom .
Þe kyng þat al þis world scop . þurh his holy Mihte .
Biwite vre saule . from þan vuele wihte .
And lete vs hatye þat wouh . and luuye þat ryhte .
And bringe vre saule . to heoueriche lyhte .
Hwan þu sixst on leode . King þat is wilful . And Domes-mon
nymynde . Preost þat is wilde . Biscop slouh . Oldmo(n) lechur .
yongmon lyere . Wymmo(n) schomeles . Child vnþewed . þral
vnbuhsum . Aþelyng . bryþelyng . lond wiþ-vten lawe . Al
-so seyde Bede . Wo þere þeode .
Herkneþ alle gode men and stylle sitteþ a-dun .
And ich ou wile tellen a lutel soþ sermun .
Wel we wuten alle . þey ich ou nouht ne telle .
Hw Adam vre vorme fader . a-dun feol in-to helle .
Schomeliche he forles . þe blisse þat he hedde .
To yu(er)nesse and prude . none neode he nedde .
He nom þan appel of þe treo . þat him forbode was .
So reuþful dede idon . neuer non nas .
He made him in-to helle falle .
And after him his children alle .
Þer he wes fort vre drihte .
Hyne bouhte myd his myhte .
He hine alesede myd his blode .
Þat he schedde vp-on þe rode .
To deþe he yef him for vs alle .
Þo we weren so strong at-falle .
Alle bakbytares . heo wendeþ to helle .
Robbares . and reuares . and þe Monquelle .
Lechurs . and horlyngs . þider schulleþ wende .
And þer heo schulle wunye . eu(er) buten ende .
Alle þeos false chapmen . þe feond heom wule habbe .
Bakares and breowares . for alle men heo gabbe .
Lowe heo holdeþ heore galun . Mid beorme heo hine fulleþ .
And eu(er) of þe >p>urse . þat seoluer heo tulleþ .
Boþe heo makeþ feble . heore bred and heore ale .
Habbe heo þat seoluer . ne telleþ heo neu(er) tale .
Gode men for godes luue . bileueþ sucche sunne .
For at þen ende hit binymeþ . heueriche wunne .
Alle preostes wives . ich wot heo beoþ for-lore .
Þes p(ar)sones ich wene . ne beoþ heo nouht for-bore .
Ne þeos prude yongemen . þat luuyeþ Malekyn .
And þeos prude maydenes . þat luuyeþ ianekyn .
At chireche and at chepyng . hwanne heo to-gadere cóme .
Heo runeþ to-gaderes . and spekeþ of derne luue .
Hwenne heo to chirche cumeþ . to þon holy daye .
Eu(er)vych wile his leof i-seo . þer yef he may .
Heo biholdeþ watekin . Mid swiþe gled eye .
At-hom is hire . biloken in hire teye .
Masses and Matynes . ne kepeþ heo nouht .
For wilekyn and watekyn . beoþ in hire þouht .
Robyn wule Gilothe . leden to þan ale .
And sitten þer to-gederes . and tellen heore tale .
He may quyten hire ale . and seoþþe don þat gome .
An eue to go myd him . ne þincheþ hire no schome .
Hire syre ⁊ hire dame . þreteþ hire to béte .
Nule heo fur-go Robyn . for al heore þréte .
Eu(er) heo wule hire skere . ne com hire no-mon neyh
Forte-þat hire wombe . up-aryse an heyh .
Godemen for godes luue . bileueþ óure sunne .
For at þon ende hit bi-nymeþ . heoueryche wunne .
Bidde we seynte Marie . for hire Milde mode .
For þe theres þat heo weop . for hire sune blode .
Al-so wis . so he god is . for hire erendynge .
To þe blysse of heouene . he vs alle brynge .
A Mayde cristes me bit yorne . ich hire wurche a luue-ron .
For hwan heo myhte best ileorne . to taken . on-oþer soþ lefmon .
Þat >t>reowest were of alle berne . ⁊ best wyte cuþe a freo wymmo(n) .
Ich hire nule nowiht werne . ich hire wule teche as ic con .
Mayde . her þu myht biholde . þis worldes luue nys bute o res .
And is by-set . so fele-volde . vikel . ⁊ frakel . ⁊ wok . and les .
Þeos þeines her weren bolde . beoþ aglyden . so wyndes bles .
Vnder molde hi liggeþ colde . ⁊ faleweþ so doþ medewe gres .
Nis no-mo(n) iboren o-lyue . þat her may beon studeuest .
For her he haueþ seorewen ryue . ne tyt him neu(er)
Toward his ende he hyeþ blyue . ⁊ lutle hwile he her ilest .
Pyne ⁊ deþ him wile of-dryue . hwenne he weneþ to libben best .
Nis no(n) so riche . ne no(n) so freo . þat he ne schal heonne . sone áway .
Ne may hit neu(er) his waraunt beo . gold . ne seoluer . vouh . ne g(r)ay .
Ne beo he no þe swift . ne may he fleo . ne weren his lif enne day .
Þus is þes world as þu mayht seo . Also þe schadewe glyt away .
Þis world fareþ hwilynde . hwenne on cumeþ an-oþer goþ .
Þat wes bi-fore . nv is bihynde . þat er was leof nv hit is loþ .
Forþi he doþ as þe blynde . þat i(n) þis world . his luue doþ .
Ye mowen iseo . þe world aswynde . þat wouh goþ forþ . abak þat soþ .
Þeo luue þat ne may her abyde . þu treowest hire myd muchel wouh .
Al-so hwenne hit schal to-glide . hit is fals . ⁊ mereuh . ⁊ frouh .
And fromward i(n) vychon tide . hwile hit lesteþ is seorewe inouh .
An ende ne werie mo(n) so syde . he schal to-dreosen . so lef on bouh .
Monnes luue nys buten o stunde . nv he luueþ . nv he is sad .
Nu he cumeþ . nv wile he funde . nv he is wroþ . nv he is gled .
His luue is her ⁊ ek a-lunde . nv he luueþ su(m) he er bed .
Nis he neu(er) treowe ifunde . þat him tristeþ he is amed .
Yf mo(n) is riche of worldes weole . hit makeþ his heorte sm(er)te ⁊ ake .
If he dret þat me him stele . þenne doþ him pyne nyhtes wake .
Him waxeþ þouhtes monye ⁊ fele . hw he hit may witen wiþ-vte(n) sake .
An ende hwat helpeþ hit to hele . al deþ hit wile fro(m) him take .
Hwer is paris ⁊ heleyne . weren so bryht ⁊ feyre on bleo .
Amadas . ⁊ dideyne . t(r)istram . yseude . and alle þeo .
Ector wiþ his scharpe meyne . ⁊ cesar riche of wordes feo .
Heo beoþ iglyden vt-of þe reyne . so þe schef is of þe cleo
Hit is of heom also hit nére . of heom me haueþ wunder itold .
Nere hit reuþe for-to heren . hw hi were wiþ pyne aquold .
⁊ hwat hi þoleden alyue hére . al is heore hot iturnd to cold .
Þus is þes world of false fere . fól . he is . þe on hire is bold .
Þeyh he were so riche mo(n) . as henry vre kyng .
And al-so veyr as absolon . neuede on eorþe non euenyng .
Al were sone his prute a-gon . hit nere on ende wrþ on heryng .
Mayde if þu wilnest after leofmo(n) . ich teche þe enne treowe king .
A swete if þu iknowe . þe gode þewes of þisse childe .
he is feyr . ⁊ bryht on heowe . of glede chere . of mode mylde .
of lufsum lost . of truste treowe . freo of heorte . of wisdom wilde .
Ne þurhte þe neu(er) rewe . myhtestu . do þe in his ylde .
He is ricchest mo(n) of londe . so wide so mo(n) spekeþ . wiþ muþ .
Alle heo beoþ to his honde . est . ⁊ west . norþ . and suþ .
Henri king of engelonde . of hym he halt . and to hym buhþ .
Mayde to þe he send his schonde . ⁊ wilneþ for-to beo þe cuþ .
Ne byt he wiþ þe lond ne leode . vouh . ne gray . ne rencyan .
Naueþ he þer-to . none neode . he is riche and we[>li>]
If þu him woldest luue beode . and by-cumen his leouemon .
He brouhte þe to suche wede . þat naueþ king ne kayser non .
Hwat spekestu of eny bolde . þat wrouhte þe wise salomon .
of iaspe . of saphir . of m(er)ede golde . ⁊ of mony on-oþer ston .
Hit is feyrure of feole-volde . more þan ich eu telle con .
Þis bold mayde þe is bihote . if-þat þu bist his leouemon .
Hit stont vppon a treowe mote . þar hit neu(er) truke ne schal .
Ne may no Myn(ur) hire vnderwrote . ne neu(er) false þene grundwal .
Þar-inne is vich balewes bóte . blisse . ⁊ Ioye . ⁊ gleo . and gál .
Þis bold . mayde is þe bihote . ⁊ vych-o blisse þar-wyþ-al .
Þer ne may no freond fleon oþer . ne no(n) fur-leosen his iryhte .
Þer nys hate ne wreþþe nouþer . of prude . ne of onde . of none wihte .
Alle heo schule wyþ engles pleye . Some ⁊ sauhte . i(n) heouene lyhte .
Ne beoþ heo mayde . in gode weye . þat wel luueþ vre dryhte .
Ne may no-mo(n) hine iseo .
al-so he is . in his Mihte .
Þat may wiþ-vten blisse beo . hwanne he isihþ vre drihte .
His Sihte is al ioye and gleo . he is day wyþ-vte nyhte .
Nere he mayde ful seoly myhte wunye myd such a knyhte .
He haueþ bi-tauht þe o tresur . is bet(er)e . þan gold oþer pel .
And bit þe luke þine bur . ⁊ wilneþ þat þu hit wyte wel .
wyþ þeoues . wiþ reueres . wiþ lechurs . þu most beo waker and snel
Þu art swetture þane eny flur . hwile þu witest þene kastel .
Hit is ymston . of feor ibore(n) . nys no(n) bet(er)e vnder heouene grunde .
He is to-fore alle oþre i-core(n) . he heleþ alle luue wunde .
Wel were . a-lyue iboren . myhte wyte(n) þis-ilke stunde .
For habbe þu . hine . enes for-lóren ne byþ he neu(er)-eft ifunde .
Þis-ilke ston . þat ich þe ne(m)ne . Mayden-hod i-cleoped is .
Hit is o derewurþe gemme . of alle oþre he berþ þat pRis .
And bryngeþ þe wiþ-vte wemme . i(n)-to þe blysse of paradis .
Þe-hwile þu hyne witest vnder þine hemme . þu ert swett(ur)e eny spis .
Hwat spekstu of eny stóne . beoþ in vertu oþer in
Of Amatiste . of calcydóne . of lectorie . and tupace .
Of iaspe . of saphir . of sardone . smaragde . Beril . and crisopace .
A-mo(n)g alle oþre ymstone . þes beoþ deorre . in vyche place .
Mayde . al-so ich þe tolde . þe ymston of þi bur .
He is bet(er)e an-hundred-folde . þan alle þeos in heore culur .
He is i-don in heouene golde . and is ful of fyn amur .
Alle þat myhte . hine wite scholde . he schyneþ so bryht in heouene bur .
Hwen þu me dost in þine rede . for þe to cheose a leofmon .
Ich wile don as þu me bede . þe beste þat ich fynde con .
Ne doþ hé mayde . on vuele dede . þat may cheose . of two þat on .
⁊ he wile wiþ-vte neode . take þet wurse . þe betere let gon .
Þis rym mayde ich þe sende . open and wiþ-vte sel .
Bidde ic þat þu hit vntrende . ⁊ leorny bute bok vych del .
Her-of þat þu beo swiþe hende . ⁊ tech hit oþer maydenes wel .
Hwo-so cuþe hit to þan ende . hit wolde him stonde muchel stel .
Hwenne þu sittest i(n) longynge . drauh þe forþ þis-ilke wryt .
Mid swete stephne þu hit singe . ⁊ do al-so hit þe byt .
To þe he haueþ send one gretynge . god-al-myhti þe beo myd .
⁊ leue cume(n) to his brudþinge . heye i(n) heouene . þer he sit .
And yeue him god endynge . þat haueþ i-wryten þis-ilke wryt .
{=Sample tagged: fols. 156r-168v, 169r-174v, 179v-180v, 182r-185v, 187r-188v: The Owl and the Nightingale, Poema Morale, Death's Wither Clench, Orison to Our Lady, Doomsday, The Latemest Day, the Ten Abuses, Lutel Soth Sermun, A Luue Ron=}
{=Script - proto-Gothic, informal, amateur book hand=}
{=Status - MS punctuation done; tagging notes and textual notes up to date=}
{=Note that he final stroke of some letters, e.g. G and E, is drawn out and sometimes the scribe rests the pen making a dot. This, with the end of line punctus could be read as colon but I have chosen to take it as unintentional, punctus and punctus elevatus being the only punctuation marks used=}
{1}
{Oxford, Jesus College 29, fols. 156r-168v: The Owl and the Nightingale}
{C13b2}
{~f156ra~}